Ett av varslene satt i gang hele prosessen:

«Daniel» var i begynnelsen av 20-årene da han døde. Det skjedde få dager etter løslatelse fra et høysikkerhetsfengsel.

– Han hadde paranoid schizofreni, ruslidelse og lav egenomsorgsevne. Likevel ble ikke hans psykiske helsetilstand fanget opp i rettsprosessen da han ble dømt til fengsel for mindre lovbrudd, sier Ukom-direktør, Andres Neset.

Ukom har undersøkt det psykiske helsetilbudet til innsatte

Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har på grunn av saken om «Daniel» undersøkt rundt 30 varsler om alvorlige hendelser i norske fengsler. Varslene gjelder blant annet selvmord, selvskading og dødsfall kort tid etter løslatelse. De fleste sakene gjelder menn i høysikkerhetsfengsler.

Mellom straff og helsehjelp

I rapporten, «Mellom straff og helsehjelp – samhandling om alvorlig psykisk syke i fengsel», som Ukomlanserte på Litteraturhuset i Oslo i dag, 26. mai, advarer Ukom om utilstrekkelig oppfølging av alvorlig psykisk syke innsatte.

Noen fakta om innsatte i fengsel:

• Innsatte i norske fengsler har langt dårligere psykisk helse enn befolkningen ellers.
• Antallet innsatte med alvorlige psykiske lidelser har økt over tid.
• Mange innsatte har behov for hjelp fra både kommune, spesialisthelsetjeneste og kriminalomsorg samtidig.

Daniel hadde lang sykehistorie

Før fengslingen hadde «Daniel» vært innlagt flere ganger i psykisk helsevern. Han hadde fått behandling under tvungent psykisk helsevern og brukt antipsykotiske medisiner med god effekt. Men etter at kontrollkommisjonen opphevet vedtaket om tvungent vern, avslo han videre hjelp fra både kommune og spesialisthelsetjeneste.

Kort tid senere ble han varetektsfengslet.

Manglet informasjon om «Daniel»

Da «Daniel» kom til fengselet, hadde kriminalomsorgen lite informasjon om helsetilstanden hans. Fengselshelsetjenesten fikk først kontakt med ham etter at ansatte meldte sin bekymring om uvanlig oppførsel og funksjonsfeil hos den unge mannen.

Under soningen beskrev fengselsbetjenter at «Daniel» snakket ut i luften, lo uten synlig grunn og trodde han ble overvåket. Han isolerte seg på cellen, hadde dårlig hygiene og trengte hjelp til enkle oppgaver som å fylle ut handlelapper. Flere ganger ble han isolert etter utagering.

Samtidig fremsto han rolig og samlet i møter med helsepersonell.

«Daniel» avslo hjelp

Mot slutten av soningen økte bekymringen blant ansatte. Likevel avslo «Daniel» hjelp til videre oppfølging, bolig og kontakt med helsetjenester etter løslatelsen. Han manglet både tillit og motivasjon for å ta imot hjelp.

Han ble løslatt på en fredag. Få dager senere ble han funnet livløs.

– Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, fengselshelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er en viktig forutsetning for å identifisere og følge opp psykiske lidelser hos innsatte, sier Neset.

Fragmentert og uoversiktlig tjeneste

Ukom peker særlig på at oppfølgingen av innsatte med alvorlig psykisk lidelse er fragmentert. Ansvar og oppgaver er fordelt mellom flere tjenester uten at noen har et tydelig hovedansvar for helheten.

– Viktig informasjon følger ikke alltid den innsatte gjennom rettsprosessen og inn i fengselet. I rettsdokumentene fra «Daniels» sak finner vi ingen opplysninger om hans psykiske helse eller funksjonsnivå. Fengselet hadde dermed lite grunnlag for å kunne planlegge «Daniels» soning, sier Neset.

Kommisjonen peker på at helsepersonell i fengsel ofte har få og korte møter med innsatte, samtidig som tjenestene er presset på ressurser og må prioritere akutte oppgaver. Det gjør det vanskelig å fange opp gradvis forverring hos personer som isolerer seg eller avviser hjelp.

Tre anbefalinger

Løslatelse beskrives som en særlig sårbar fase. 

– Korte tidsfrister, uklare ansvarsforhold og manglende koordinering kan føre til brudd i oppfølgingen av alvorlig psykisk syke innsatte, sier han.

Ukom kommer med tre anbefalinger til helsetjenestene:

1. Fengselshelsetjenesten bør ta initiativ til mer strukturert samarbeid om sårbare innsatte.
2. Ansatte trenger mer kunnskap om psykiske helsekonsekvenser av soning.
3. Alvorlige uønskede hendelser bør gjennomgås i fellesskap på tvers av tjenestene.

Må ha tid til relasjonsbygging

– Det er i tillegg behov for mer relasjonsbygging med innsatte som avviser hjelp. Fengselshelsetjenesten og kriminalomsorgen trenger også tettere veiledning fra spesialisthelsetjenesten for å øke kompetansen om alvorlig psykisk sykdom, sier Neset.

Ukom ønsker en bredere offentlig diskusjon om når personer med alvorlig psykisk lidelse er for syke til å gjennomføre fengselsstraff. Alvorlige psykiske lidelser kjennetegnes av betydelig påvirkning av kognitiv funksjon, følelsesliv og sosial fungering.

Typiske diagnoser er:

• schizofreni
• bipolar lidelse
• alvorlig depresjon
• enkelte alvorlige personlighetsforstyrrelser