I går fortalte Sykepleien om Tåsenhjemmet i Oslo hvor en større andel av helsefagarbeiderne er erstattet med ufaglærte, blant annet med hotellbakgrunn. De jobber i Facility-avdelingen ved sykehjemmet.

En tredjedel er sykepleiere, en tredjedel er helsefagarbeidere og siste tredjedel er ufaglærte assistenter.

Dette kalles Tåsenmodellen.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen forteller hvordan forbundet har deltatt i prosjektet:

– Vi har hentet inspirasjon fra blant annet Japan og andre land som har organisert støttefunksjoner annerledes, nettopp for å frigjøre tid til pasientrettet arbeid.

Sterk nærledelse

Larsen mener fellesnevneren i modellene som lykkes, er sterk faglig nærledelse som både ivaretar pasientenes behov og utnytter medarbeidernes kompetanse. 

– Dette kan se ut til å være svakere når de internasjonale modellene som «facility» overføres til norske forhold. Men sykepleiefaglig ledelse er grunnstein for både pasientens og den ansattes sikkerhet. 

Handler ikke bare om oppgavedeling

Hun minner om at det er viktig å huske at slike modeller ikke først og fremst handler om hvilke oppgaver som flyttes, men om hvordan ansvar overholdes og tjenestene organiseres. 

– Når en sykepleier hjelper en pasient med måltider, påkledning eller daglige gjøremål, er det ofte samtidig en anledning til å observere endringer i funksjon, ernæring, kognisjon eller helsetilstand. 

Viktig å se hele pasientforløpet

– Derfor må oppgavedelingen organiseres slik at vi både bruker kompetansen riktig og ivaretar de observasjonene som er en viktig del av sykepleiefaget. 

Hun presiserer at sykepleiere ikke skal brukes til slike oppgaver om det ikke er av relevans for pasienten. 

– Det mest interessante er derfor ikke hvor mange oppgaver som utføres av hvem, men om pasientene får bedre tjenester, om helsepersonell får brukt kompetansen sin riktig, og om modellen er robust gjennom hele døgnet.