Nyhetsstudio

Statsforvalteren i Rogaland har ventet i nærmere tre år på svar fra Justis- og beredskapsdepartementet i en omstridt innsynssak fra Kvitsøy, melder Kommunal Rapport.

Allerede i september 2023 ba Statsforvalteren om en tolkningsuttalelse om hvorvidt tekstmeldinger sendt til en folkevalgt i en byggesak kan regnes som saksdokumenter etter offentlighetsloven. Spørsmålet har stor betydning for behandlingen av innsynskrav i kommunene.

Etter halvannet år uten svar sendte Statsforvalteren en purring. Også den ble liggende ubesvart.

Nå erkjenner departementet at saken har blitt liggende som følge av en «glipp», og lover en avklaring så snart som mulig.

Sivilombud Hanne Harlem reagerer på den lange behandlingstiden.

– Det er grunn til å forvente at Justisdepartementet selv er nøye med å følge reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven, sier hun Kommunal Rapport.

Saken springer ut av en langvarig innsynsstrid i Kvitsøy kommune, der Sivilombudet har varslet søksmål for å få utlevert omstridte tekstmeldinger.

En ny tablettbehandling har gitt håp til pasienter med bukspyttkjertelkreft, en av verdens mest dødelige kreftformer. Resultatene fra en internasjonal studie fikk nylig stående applaus under verdens største kreftkonferanse i USA. Det melder forskning.no

I studien deltok 500 pasienter med spredning av sykdommen. Pasientene som fikk den nye medisinen daraxonrasib levde i median 13,2 måneder, mot 6,6–6,7 måneder for dem som fikk standard cellegift.

Legemidlet virker ved å blokkere et protein som driver kreftveksten hos rundt 90 prosent av pasientene med bukspyttkjertelkreft. Studien viste også færre alvorlige bivirkninger enn ved cellegift.

– Dette er svært lovende resultater for en kreftform med få behandlingsmuligheter, sier professor og overlege Knut Jørgen Labori ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

Medisinen er foreløpig ikke godkjent i Europa eller USA, men flere kliniske studier starter i løpet av året.

Statsforvalteren har konkludert med at Solberglia sykehjem i Drammen brøt flere krav til forsvarlig helsehjelp i forkant av at en beboer døde høsten 2023, melder Drammens Tidende.

I en tilsynssak fastslår Statsforvalteren at sykehjemmet brøt kravet til forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesteloven, samt kravene til journalføring. Tilsynet peker blant annet på mangelfull dokumentasjon og at en ny vurdering av pasienten ble utsatt på grunn av et nært forestående vaktbytte.

Pårørende hadde flere ganger varslet om kritikkverdige forhold ved sykehjemmet og ba Statsforvalteren føre tilsyn. De vurderte også å anmelde saken, men valgte i stedet å fokusere på systemforbedringer.

Drammen kommune sier de tar konklusjonen på største alvor og beklager hendelsen. Kommunen opplyser at det er gjennomført omfattende forbedringstiltak ved sykehjemmet, blant annet innen kliniske observasjoner, dokumentasjon og pasientsikkerhet. Statsforvalteren vurderer at tiltakene er relevante og har avsluttet tilsynssaken.

Gjesdal kommune har startet prosessen med å selge Solåsheimen-eiendommen på Ålgård. Kommunestyret ga mandag kommunedirektør Pål Larsson fullmakt til å arbeide videre med salg og utvikling av området, melder Gjesdalbuen avis.

Eiendommen brukes i dag til sykehjem, hjemmesykepleie og andre helse- og omsorgstjenester. Når det nye helsehuset i Ålgård sentrum står ferdig i 2027, skal funksjonene flyttes dit.

En meglervurdering anslår at eiendommen kan være verdt rundt 30 millioner kroner dersom området reguleres til boligformål og blir byggeklart. I dag er tomten regulert til offentlige tjenester.

Kommunedirektøren mener området har en attraktiv beliggenhet og gode muligheter for boligutvikling. Kommunen vil nå vurdere om eiendommen skal reguleres før salg, eller selges uregulert til en privat utbygger.

Oluf Ulseth (H) er utnevnt til ny helsebyråd i Oslo. Han overtar etter Saliba Andreas Korkunc (H).

Den nye helsebyråden trekker fram gjennomføringen av den vedtatte bydelsreformen som en av sine viktigste oppgaver. Reformen skal flytte flere tjenester nærmere innbyggerne.

Ulseth sier han også vil arbeide for valgfrihet og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Han viser blant annet til ordningen med fritt brukervalg i eldreomsorgen.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) beskriver Ulseth som en erfaren leder med bakgrunn fra både politikk og næringsliv.

Ulseth er utdannet siviløkonom fra NHH. Han har tidligere vært statssekretær ved Statsministerens kontor og hatt flere lederstillinger i næringslivet.

Brønnøy formannskap støtter forslaget om en egen cruiseavgift, men mener deler av inntektene også bør kunne brukes på helsetjenester, melder Brønnøysunds avis.

Bakgrunnen er et statlig forslag om at kommuner kan ta opptil 100 kroner per cruisepassasjer per døgn i havn.

Lege og Senterparti-politiker Caroline Røsnes pekte på at cruiseturismen også kan belaste legevakt og sykehus.

– Det er ofte eldre og multisyke personer som reiser på cruise. I Tromsø har dette tidvis lagt stort beslag på både legevakt og sykehus, sa hun ifølge Brønnøysunds avis.

I sin høringsuttalelse ber Brønnøy kommune om at helseutgifter knyttet til cruisetrafikk vurderes som et formål som kan finansieres gjennom avgiften.

Kommunen mener samtidig at en avgift på 100 kroner per passasjer kan være for høy, og ønsker at satsen skal kunne fastsettes lokalt.

Et flertall i Oppdal kommunestyre stanser planene om å kutte en sykepleierstilling på natt ved helseinstitusjonen, skriver avisen OPP.

Kuttet var foreslått av kommunedirektøren og skulle spare kommunen 250.000 kroner i året ved å erstatte en sykepleier med en helsefagarbeider.

– Det er helt uansvarlig å redusere bemanningen på natt, sa Eli Dahle (H) under behandlingen av økonomiplanen torsdag.

Forslaget fikk bred støtte. Flere partier reagerte også på det de oppfattet som for sterk detaljstyring fra politisk hold, melder OPP.

– Vi må ha tillit til administrasjonen og fagfolkene, sa Hans Bøe (V).

Det utløste debatt i kommunestyret. Politikere fra blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarte at folkevalgte må kunne gripe inn når forslag får konsekvenser for innbyggerne.

Etter et gruppemøte samlet et flertall seg om å beholde sykepleierstillingen på natt.

Ansatte i hjemmesykepleien i Arendal varslet denne uka mistillit til kommunalsjef Nina Evensen Smith under et dialogmøte om den omstridte flyttingen til Fløyheia.

– Jeg oppfordret kollegene til å reise seg dersom de ikke blir med til Fløyheia, søker andre jobber eller vurderer å slutte. Alle reiste seg, sier spesialsykepleier Margarita Johnsen, til Agderposten.

Hovedtillitsvalgt Toske-Jan Lindenburger i Norsk Sykepleierforbund sier flere sykepleiere allerede har sagt opp, og at flere vurderer å gjøre det samme.

– Man vil merke konsekvensene etter hvert, sier han til avisen.

Kommunalsjef Nina Evensen Smith bekrefter at ansatte har uttrykt manglende tillit.

– Det synes jeg er leit. Jeg ønsker å gjenopprette tilliten, sier hun.

Hjemmesykepleien Vest har allerede flyttet til Fløyheia. Øst skal etter planen flytte 7. oktober, men møter sterk motstand blant ansatte. Kommunen opplyser at flyttingen fortsatt er planen.

Et omsorgsselskap som fikk rundt 14 millioner kroner fra Arendal kommune for å gi heldøgns oppfølging til to personer med særskilte behov, er tvangsoppløst etter omfattende kritikk og politianmeldelse, melder Østlandsposten.

Selskapet Sikker Omsorg AS, senere Portus AS, fikk i 2022 en avtale verdt 19.000 kroner i døgnet per bruker, før moms. I 2024 avdekket Statsforvalteren i Vestfold og Telemark flere brudd på lover og forskrifter. Blant annet manglet virksomheten nødvendig fagkompetanse.

Arendal kommune sa opp avtalen med øyeblikkelig virkning og anmeldte selskapet for mulige brudd på helsepersonelloven.

Selskapet ble tvangsoppløst i mai etter at det ikke klarte å skaffe ny revisor. Hittil er det meldt krav på over to millioner kroner i konkursboet.

Sør-Øst politidistrikt opplyser at etterforskningen er ferdig, og at saken nå venter på påtalemessig avgjørelse.

For første gang er et kull medisinstudenter utdannet gjennom Vestlandslegen i Stavanger. Satsingen skal gi flere leger og gjøre det lettere å rekruttere helsepersonell på Vestlandet.

De nye legene er utdannet ved Stavanger universitetssjukehus, i samarbeid med Universitetet i Bergen og kommunehelsetjenesten. Studentene har møtt pasienter både på sykehus, fastlegekontor, legevakter og sykehjem i regionen, skriver Stavanger universitetssykehus (SUS) på hjemmesidene.

Høsten 2027 skal rundt 40 nye studenter starte sitt fjerde studieår ved SUS. Flere av legene fra det første kullet går nå videre til LIS1-stillinger i Stavanger-regionen

(NTB): Norges Bank holder styringsrenten uendret på 4,25 prosent, men signaliserer at renten trolig vil settes opp på et av de nærmeste rentemøtene.

Sykehuset Innlandet har utarbeidet forslag til Utviklingsplan fram til 2040. Nå er planen på høring. Kommuner, samarbeidspartnere og andre kan gi innspill, opplyses det via helseforetakets nettsider.

Planen bygger på det sykehuset allerede har vedtatt i virksomhetsstrategi med økonomisk langtidsplan, regionale planverk og nasjonale føringer.   

Styret behandlet utkastet i sitt møte 26. mai og ba om at utviklingsplanen nå blir sendt på høring.  

– Vi inviterer bredt og ønsker en åpen høringsrunde, sier administrerende direktør, Alice Beathe Andersgaard.

(NTB): Antall barn som blir født ved hjelp av donor vokser, med 722 donorfødte barn i løpet av 2023.

– Det er det høyeste tallet Helsedirektoratet har registrert så langt, sier Anne Forus, spesialrådgiver i Helsedirektoratet for legemidler og biomedisin i en pressemelding.

Flere som tidligere ikke hadde mulighet til å få barn får nå muligheten til å realisere ønsket sitt, noe som er gledelig, mener Forus.

– Vi ser tydelig at tallet på enslige kvinner som får barn etter assistert befruktning har økt mye de siste årene, og behandlinger med eggdonasjon i 2023 ga 118 barn, sier spesialrådgiveren.

Flere barn blir til ved assistert befruktning privat. I 2023 ble 42 prosent av alle barn født ved assistert befruktning ved en privat klinikk. Sammenlignet med 2007 er det høyt, da det kun var 16 prosent.

Rapporten viser at flere enslige kvinner får barn ved assistert befruktning. Flest fødte barn er det derimot av par som får assistert befruktning med egne kjønnsceller.

(NTB) Hver fjerde nordmann over 65 år har moderat eller større hørselstap. Antallet vil trolig øke i årene som kommer.

Det viser nye beregninger i Folkehelserapporten fra Folkehelseinstituttet. Opplysningene kommer frem i en pressemelding.

– Dette vil gi økt behov for diagnostikk, behandling og rehabilitering – og stille større krav til kapasitet, kompetanse og tilgjengelighet i helsetjenestene, sier Bo Engdahl, hovedforfatter av et nytt kapittel om hørsel i Folkehelserapporten.

(NTB) Det er høy risiko for at flere pasienter på akuttpsykiatrisk avdeling på Nordlandssykehuset har blitt beltelagt uten en lovlig begrunnelse, ifølge Sivilombudet.

Nesten alle vedtakene om bruk av belter som Sivilombudet har gjennomgått, var fattet eller kvalitetssikret av helsepersonell uten den faglige kompetansen loven krever.

– Store svakheter i mange av vedtakene tilsier at den manglende kompetansen har hatt direkte konsekvenser for kvaliteten på vedtakene, sier sivilombud Hanne Harlem i en pressemelding.

(NTB): MDGs partileder Arild Hermstad (59) har fått diagnosen akutt myelogen leukemi og er i gang med behandling.

– Det er en alvorlig sykdom, men legene sier at jeg behandles med mål om å bli helt frisk. Jeg føler meg i veldig trygge hender, sier Hermstad i en uttalelse til NTB.

Han oppsøkte lege etter å ha vært unormalt sliten i et par uker. Prøvene viste at han hadde fått den alvorlige blodkreftsykdommen.

Hermstad sier behandlingen blir tøff og vil ta tid. Nå ønsker han ro rundt seg og familien.

– Fremover skal jeg ha fullt fokus på å bli frisk, sier han.

Mens Hermstad er sykmeldt, overtar nestleder Ingrid Liland som fungerende partileder i MDG.

En ny studie viser at en etablert gentest kan skille mellom de som trenger og ikke trenger å få cellegift – også når kreften har spredd seg til lymfeknuter i armhulen.

Det skriver Forskning.no.

– Vi har nok overbehandlet mange, uttaler Hege Oma Ohnstad, overlege ved Oslo universitetssykehus i saken.

Det opplyses at norske sykehus sannsynligvis kan begynne å bruke testen på brystkreftpasienter i løpet av kort tid.

Testen analyserer gener i svulsten og beregner hvor stor risiko det er for at den kommer tilbake i løpet av de neste ti årene.

De som får lav testscore, kan ifølge Ohnstad droppe cellegift, og kun få antihormonbehandling og strålebehandling, med tilnærmet lik overlevelsesrate.

– Dette vil ha stor betydning for tusenvis av kvinner, sier Ohnstad, som har holdt i den norske delen av studien sammen med kollega Bjørn Naume.

Resultatene ble nylig presentert på verdens største kreftkonferanse i USA.

Nye tall viser at flere får anbefalt behandling ved hjertesvikt – og at dette gir bedre overlevelse og færre sykehusinnleggelser.

Det skriver daglig leder Norsk hjertesviktregister, Marianne Lægran, i en sak på nettsidene til St. Olavs hospital.

De siste årene har andelen pasienter som får anbefalt kombinasjonsbehandling økt kraftig, opplyses det i saken. I 2025 fikk rundt 75 prosent av pasientene full behandling, mot under 20 prosent i 2021.

– Resultater fra Norsk hjertesviktregister viser at norske hjertesviktpoliklinikker gir svært god behandling til pasienter med hjertesvikt og at forskjellene mellom kvinner og menn har blitt mindre, uttaler faglig leder i hjertesviktregisteret, Charlotte Ingul.

I et pilotprosjekt ved Drammen sykehus samarbeider barsel, føde og nyfødtintensiv i et felles barselteam – slik at mødre og nyfødte kan få være sammen, også når barnet trenger intensivbehandling.

Målet er mindre separasjon mellom mor og barn – og trygg behandling på ett sted, opplyses det via sykehusets nettsider.

– Dette handler om å gi både mor og barn best mulig omsorg – sammen, uttaler Lene Tandle Lyngstad, seksjonsleder ved nyfødtintensiv.

– Målet er «zero separation» – at mor og barn i størst mulig grad skal slippe å være atskilt.

Et eget barselteam med fem sykepleiere og to jordmødre har ansvar for oppfølging av barselkvinnene på nyfødtintensiv.

Oslo kommune vil redusere antall bydeler fra 15 til 8. Dersom bystyret vedtar reformen i dag, 17. juni, vil endringene tre i kraft fra 1. januar 2028. Dette protesterer Norsk Sykepleierforbund Oslo mot i dag klokken 12 foran rådhuset.

Hovedtillitsvalgt i NSF Oslo, Birgit Jensen, sier at Oslo kommune setter ut mange tjenester til bydelen med konsekvenser for pasientsikkerheten og splittelse i fagmiljøet.

(NTB): Ebola-utbruddet i Kongo har ennå ikke nådd toppen, og Røde Kors mener det kan ta et år før det er under kontroll.

En afrikansk helsetopp advarer på sin side om at utbruddet kan bli det verste noensinne hvis det ikke stanses snart.

– Hvis vi ikke stanser utbruddet veldig snart, kommer det til å bli verre enn det vi hadde i Vest-Afrika og østlige Kongo, sa direktøren i Det afrikanske folkehelseinstituttet Jean Kaseya på et digitalt møte med afrikanske statsoverhoder tirsdag.

– Det er veldig vanskelig å vite nøyaktig i hvor stor grad epidemien sprer seg, sier Bruno Michon, som leder innsatsen til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i Kongo.

Han mener at smittetoppen ennå ikke er nådd.

– Vi er redde for at dette kommer til å vare i et år, sier han.

Utbruddet i Øst-Kongo ble erklært 15. mai, og på én måned er det registrert 837 smittetilfeller, hvorav 196 har hatt dødelig utgang, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Trygg Mammamedisin, som er en tjeneste til gravide og ammende med mål om å bidra til økt trygghet og riktigere bruk av medisiner, fyller 15 år.

Det melder Relis.no

Siden starten har tjenesten laget generelle fagtekster om legemiddelbruk og svart på mer enn 50 000 individuelle spørsmål.

Ambulotta, maskoten til ambulansetjenesten, skal bli tv-serie på NRK Super. Det melder Ambulottas konto på Instagram.

Ambulotta er en ambulansekanin, som har som mål å ufarliggjøre sykebilen og barns møte med helsevesenet.

Bak Ambulotta står en stiftelse, og initiativet kommer fra ansatte ved Sykehuset Telemark.

Nasjonalt senter for aldring og helse lanserer et nytt, gratis e-læringskurs som skal bidra til økt kompetanse og bedre oppfølging av eldre med psykiske lidelser.

Det melder senteret selv via sine nettsider.

Redaktør og kursansvarlig Signe Vea Tretteteig sier et slikt kurs lenge har vært etterspurt.

– Vi har tidligere hatt et lite kurs, men nå har vi videreutviklet dette og inkludert ny kunnskap og flere temaer.

Kurset tar for seg diagnoser, oppfølging og behandling. Deltakerne ser filmer og gjør oppgaver og refleksjoner underveis. For å få kursbevis må du ta kurstesten og bestå den med 80 prosent riktige svar. 

– I en travel arbeidshverdag kan eldre med psykiske lidelser overses, sier Tretteteig.

– Denne gruppa er ikke de som nødvendigvis roper høyest og mange kan tenke at det er naturlig at eldre har en trist og grå hverdag og føler seg ensomme.

Ingen av landets fire helseregioner har nådd de veiledende målene for ambulansenes responstid de siste fem årene. Det viser nye tall fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Målet er at 90 prosent av ambulansene skal være framme innen tolv minutter i tettbygde strøk og innen 25 minutter i grisgrendte områder ved akutte hendelser.

– Ved akutte hendelser er tida avgjørende for pasienten. Derfor er det viktig å sikre riktige prioriteringer og treffsikker bruk av ambulanseressursene, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus til Fagbladet.

Helse Nord kommer best ut i tettbygde strøk, der 79,2 prosent av ambulansene er framme innen tolv minutter. Helse Sør-Øst topper i grisgrendte strøk med 84,1 prosent innen 25 minutter.

Tallene gjelder akutte oppdrag med hastegrad rød. Helsedirektoratet vurderer nå å skille tiden AMK-sentralene bruker på å håndtere nødsamtaler fra selve responstiden for å gi et mer presist bilde av ambulansetjenesten.