Nyhetsstudio

Samer bruker fastlegen like ofte som andre i samme område. Det viser en ny studie fra UiT-stipendiat Tone Engen. Samtidig finner forskerne at samer bruker legevakt oftere enn ikke-samer.

– Det har lenge vært en rådende oppfatning at samer ikke går til lege. Våre tall utfordrer den oppfatningen, sier Engen.

Studien bygger på SAMINOR 2-data koblet med nasjonale helseregister. Tallene viser at samiske kvinner og menn brukte fastlegen like mye som andre i perioden 2012–2019. Samiske kvinner hadde i snitt rundt to flere legevaktbesøk enn ikke-samiske kvinner, mens samiske menn hadde rundt 1,6 flere besøk.

Engen understreker at forskjellene gjelder gruppenivå og at materialet er lite. Studien sier heller ikke noe om årsakene.

Forskerne peker likevel på at språk og kultur kan påvirke møtet mellom pasient og helsevesen. Det kan føre til at noen oppsøker legevakt senere.

Studien heter «Exploring the use of assigned general practitioner and emergency health care in Sami and non-Sami».

Brækken kommer fra stillingen som rektor ved MedLearn, og har de senere årene vært prorektor for nett og avdelingsleder ved Fagskolen Kristiania etter Kristianias oppkjøp av MedLearn og NKI Nettstudier. Hun har lang erfaring fra både fagskole- og oppvekstsektoren.

Fagskolen Diakonova tilbyr utdanninger innen helse, ledelse, logistikk, regnskap/økonomi og mesterfag, og har rundt 1200 studenter fordelt på studiesteder i flere fylker.

(NTB) Canada innfører midlertidig innreiseforbud for beboere i tre afrikanske land som følge av ebola-utbrudd. Bahamas planlegger å gjøre det samme.

Forbudet vil gjelde i 90 dager og trer i kraft i dag, onsdag. Det omfatter innbyggere fra Kongo, Uganda og Sør-Sudan.

Bahamas ventes å innføre et 30 dagers innreiseforbud for folk som har besøkt de samme tre afrikanske landene de siste 21 dagene. I forrige uke innførte USA innreiseforbud for alle andre amerikanske statsborgere og som har vært i Kongo, Uganda eller Sør-Sudan de siste ukene. Det er ikke registrert et eneste ebola-tilfelleverk i USA, Canada eller Bahamas.

Verdens helseorganisasjon (WHO) 101 ebola-dødsfall i Kongo og Uganda de siste ukene. Minst 220 personer mistenkes å ha dødd av ebola i de samme landene, og det er registrert over 900 mistenkte ebola-tilfeller så langt.

(NTB) Helseplattformen, som brukes i store deler av Midt-Norge, har i årevis vært gjenstand for skarp kritikk, blant annet av Riksrevisjonen. Ansatte har klaget over et tungrodd system som er lite intuitivt.

Dermed ble forslaget om at Norge bør kvitte seg med systemet, nedstemt tirsdag. I stedet ber Stortinget regjeringen sørge for kostnader til Helseplattformen ikke går ut over sykehus i Helse Midt-Norge.

Fremskrittspartiet og MDG ønsker å avslutte kontrakten med den amerikanske helsegiganten Epic og åpne for andre journalløsninger. Flertallet på Stortinget mener at å avvikle den elektroniske pasientjournalen nå er for risikabelt, og at det vil kunne gå ut over både pasienter og ansatte. Dessuten vil en skroting koste flere milliarder kroner.

Torsdag 28. mai gjennomføres en større CBRNE-øvelse i Lofoten (C = kjemiske stoffer, B = biologiske agens, R = radioaktive stoffer, N = nukleært materiale og E = eksplosiver). 

Nordlanssykehuset helseforetak er sentral i øvelsen. Det skal trenes på å håndtere et ammoniakkutslipp etter en trafikkulykke. Som en del av øvelsen blir det gjennomført simulert sanering og dekontaminering både på skadestedene og uten for Nordlanssykehuset Lofoten.

Nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at barn i Norge er godt beskyttet mot alvorlige smittsomme sykdommer det vaksineres mot.

I år publiseres tall for barn født i 2023 (2 år), 2016 (9 år) og 2009 (16 år). Vaksinasjonsdekningen ligger på over 90 prosent for alle gruppene.

– Den stabile, høye vaksinasjonsdekningen viser at tilliten til landets helsetjeneste er høy og at organiseringen av tilbudet fungerer svært godt, sier Nora Dotterud Lerstad, seniorrådgiver i SYSVAK ved FHI.

For første gang er et helt årskull barn født av mødre som fikk tilbud om kikhostevaksine i svangerskapet med i statistikken. Resultatet er en oppslutning blant de høyeste i hele verden, hele 84 prosent av alle gravide i Norge takket ja til vaksinen i 2025.

NTNU-rektor Tor Grande er den første rektoren ved et statlig universitet eller en høgskole som passerer to millioner kroner i årslønn. Grande tjener nå 2,02 millioner kroner i året, viser tall Khrono har samlet inn.

Bare statsminister Jonas Gahr Støre tjener mer enn universitets- og høgskolerektorene. Åtte rektorer har høyere lønn enn forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo er nummer to på lønnslista med 1,975 millioner kroner, foran UiB-rektor Margareth Hagen med 1,92 millioner.

Flere rektorer har fått lønnsøkning på mellom tre og sju prosent fra 2024 til 2025. Samtidig tjener enkelte mindre enn forgjengerne sine, blant dem NHH-rektor Helge Thorbjørnsen og NMBU-rektor Solve Sæbø.

Sykepleiere ved sykehusene i Midt-Norge opplever fortsatt store problemer med Helseplattformen. Flere forteller at journalsystemet er tungvint, uoversiktlig og stjeler tid fra pasientene.

– Pasientsikkerheten blir ivaretatt på tross av systemet, ikke på grunn av det, sier overlege Mathis Heibert ved sykehuset i Namsos til Adresseavisen.

Sykepleierforbundet ved Sykehuset Namsos mener systemet må få mer tid før det eventuelt skrotes. Samtidig viser en ny arbeidsmiljøundersøkelse at mange ansatte opplever belastninger etter innføringen av Helseplattformen.

Ifølge ansatte bruker helsepersonell mye tid på å finne informasjon, dobbeltsjekke opplysninger og navigere i mange faner og skjermbilder. Flere beskriver arbeidshverdagen som mer stressende og mentalt krevende enn før.

Tirsdag skal Stortinget stemme over framtiden til Helseplattformen.

Nedre Romerike legevakt vurderer eit nytt digitalt køsystem for å få ned ventetida og dempe uro blant pasientar. Tilsette ved legevakta i Lillestrøm har meldt om vald, truslar og utskjelling frå pasientar som reagerer på lange ventetider, melder Romerikes Blad.

Det nye systemet kan gjere at pasientar blir registrerte i kø via telefon og kan vente heime til det nærmar seg deira tur. Pasientar kan også registrere personalia og kontaktårsak sjølve ved ankomst. Det kan korte ned tida i mottaket, ifølgje avdelingsleiar Tonje Lorem.

I dag er gjennomsnittleg ventetid for registrering 14 minutt, men ved stor pågang har pasientar venta i over ein time.

Kommunen jobbar òg med fleire tryggingstiltak, mellom anna vekterar heile døgnet og ombygging av legevakta. Planen er å bygge eit eige rom for utagerande pasientar og ein ekstra mottakssluse for å auke kapasiteten. Ifølgje kommunen kan tiltaka også bidra til kortare ventetid.

Sidan våren 2025 har Klepp kommune testa ut ni husassistentar på sjukeheimane Sirkelen og Kleppheimen, skriver Jærbladet.

Dei unge tilsette lagar frukost, ryddar rom, tek hand om klede og søppel og gjer aktivitetar med bebuarane. Målet er både å frigjere tid for faglærte og å rekruttere unge til helsesektoren.

Kommunedirektør Torild Lende Fjermestad kallar ordninga svært positiv i ei evaluering som no skal til politisk behandling. Ho peikar på at sjukepleiarar og helsefagarbeidarar får meir tid til pasientretta arbeid, og at behovet for innleige kan bli redusert. Dei fleste ungdommane ønskjer å halde fram i helsetenesta, ifølgje evalueringa. I år er det sett av 800 000 kroner til ordninga. Neste år aukar summen til éin million kroner.

Røyne har bakgrunn som sykepleier i hjemmetjenesten og har utdannet seg videre innen entreprenørskap og innovasjon. Hun har også jobbet hos Sensio, en leverandør av velferdsteknologi.

Kommunen har allerede tatt i bruk medisineringsroboter i hjemmetjenesten, og tilbakemeldingene så langt har vært positive.

Videre jobber de også med digitale tilsynsløsninger, kalt «roommate» som skal bidra til trygg oppfølging av brukere hjemme, skriver Vestby avis.

(NTB): Helsemyndighetene i Uganda melder om to nye tilfeller av ebolasmitte mandag.

Til sammen er det nå registrert sju tilfeller i Uganda. Én person er død som følge av ebolasmitte så langt i landet.

Alle tilfellene er knyttet til utbruddet i nabolandet Kongo, der smitteutbruddet ble først bekreftet.

15. mai ble et ebolautbrudd bekreftet i Ituri-provinsen nordøst i Kongo. Det dreier seg om en sjelden variant av viruset, som mangler godkjent vaksine og spesifikk behandling. I helgen meldte myndighetene i Kongo at 204 mennesker er registrert døde der så langt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) opplyste mandag at det nå er identifisert over 900 mistenkte ebola-tilfeller, hvorav 101 er bekreftet.

WHO fredag risikonivået for at den sjeldne bundibugyo-varianten skal utvikle seg til et nasjonalt utbrudd i Kongo, til «svært høy».

WHO har også erklært utbruddet i Kongo og Uganda som en internasjonal folkehelsekrise.

(NTB): Ti afrikanske land står i fare for å bli rammet av den pågående ebolaepidemien, ifølge det afrikanske smittevernbyrået CDC Africa.

Landene det gjelder er Angola, Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Kongo-Brazzaville, Etiopia, Kenya, Rwanda, Sør-Sudan, Tanzania og Zambia, ifølge byrået.

Fra før er Kongo og Uganda rammet. Over 750 personer er bekreftet smittet og 177 døde av den svært smittsomme og alvorlige blødersykdommen.

(NTB): USA innfører midlertidig innreiseforbud for personer med permanent oppholdstillatelse dersom de har vært i DR Kongo, Uganda eller Sør-Sudan de siste 21 dagene.

Innreiseforbudet begrunnes med bekymring for spredning av Ebola, opplyser USAs smittevernbyrå CDC.

Amerikanske borgere, personer med amerikansk nasjonalitet og personer med permanent opphold hadde opprinnelig unntak fra det 30 dager lange innreiseforbudet.

Men fredag sa CDC at det var nødvendig å utvide forbudet til også å gjelde personer med permanent oppholdstillatelse for å hindre at viruset kommer inn i USA.

– Å bruke denne myndigheten overfor personer med permanent opphold i en begrenset periode gir en balanse mellom å beskytte folkehelsen og håndtere ressurser i kriseberedskapen, heter det i en uttalelse fra CDC.

Verdens helseorganisasjon WHO hevet fredag risikonivået for at den sjeldne Bundibugyo-varianten av Ebola skal utvikle seg til et nasjonalt utbrudd i DR Kongo, til «svært høy».

(NTB): Bare 14 prosent sier de har fått bedre råd siden valget i fjor, viser en ny meningsmåling. Nå blir folks lommebok sentral i budsjettforhandlingene.

I en måling Respons Analyse har gjort for Aftenposten, sier vel halvparten, 52 prosent, at de har omtrent like god råd som ved valget i fjor. En tredel svarer at de har litt eller mye dårligere råd.

Målingen kommer samtidig som Arbeiderpartiet skal forhandle med budsjettpartnerne om revidert nasjonalbudsjett. Flere av partiene varsler krav som skal bedre folks privatøkonomi.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) holder likevel fast ved at folk har fått bedre råd.

– Tallene viser det de gjør, og det er at kjøpekraften er bedret mer i den tiden jeg har vært i regjering enn den gjorde i åtte år under Erna Solberg, sier Støre til Aftenposten.

Han sier han har full respekt for at det for en del er krevende å møte økte priser, og som gjør at når de blir spurt om de har fått bedre råd, så er ikke det den opplevelsen de har.

Forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett starter tirsdag 26. mai. Fristen for enighet er 5. juni, før saken skal behandles i Stortinget 8. juni.

(NTB): Ebola-infeksjoner sprer seg raskt i Kongo og utgjør en svært høy risiko for landet, ifølge Verdens helseorganisasjon WHO.

Minst 177 personer har antas å ha mistet livet som følge av smitteutbruddet i Kongo, mens antall mistenkte smittetilfeller nå nærmer seg 750 personer.

– Men vi vet at epidemien i Kongo har et mye større omfang, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

Smitten har spredt seg svært raskt. Tidligere mente WHO at sykdommen utgjorde en høy risiko for Kongo, men har nå oppjustert dette til svært høy.

For regionen er risikoen fortsatt høy, mens den fremdeles er lav på globalt nivå, opplyste Ghebreyesus på en pressekonferanse.

I nabolandet Uganda er situasjonen stabil. Det er to bekreftede smittetilfeller, begge hadde vært på reise i Kongo. En av dem er død.

Ifølge afrikanske helsemyndigheter startet krisen nordøst i Ituri i Kongo. Provinsen grenser til Uganda og Sør-Sudan.

(NTB): Ungene bør gå på skolen med mindre de har feber, oppkast eller diaré, mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap), som vil stramme inn fraværet.

Nessa Nordtun mener økt fravær henger sammen med holdninger. Nå henvender hun seg direkte til foreldrene for å stramme folk opp: Barn bør gå på skolen.

– Med mindre de har feber, oppkast eller diaré, og andre åpenbare unntak, sier kunnskapsministeren til NRK.

Bakgrunnen er at skolefraværet øker på alle trinn. Det kom frem i en rapport fra Utdanningsdirektoratet fra mars i år.

– Det skyldes generelt både endrede holdninger til tilstedeværelse på skole, men også en økning i utfordringer blant barn og unge, sier Nessa Nordtun

Før sommeren skal regjeringen legge fram nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og følge opp skolefravær. Disse blir så sendt på høring.

(NTB): På grunn av tynnere ozonlag og sol advarer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) om høy UV-stråling fredag og gjennom helgen, særlig i Sør-Norge.

– Vi forventer at UV-indeksen de neste dagene vil bli høyere enn 5 flere steder i Sør-Norge. Det er høyt, og henger sammen med tynnere ozonlag i kombinasjon med sol og fint vær, sier seniorrådgiver Dan Henrik Stender i DSA i en pressemelding. 

Det er ventet UV-indeks på 5,5 flere steder i Norge fredag. DSA anbefaler solbeskyttelse når indeksen er på 3 eller høyere. Skalaen går fra 1 til 11+, hvor høyere tall indikerer sterkere stråling fra sola.

Kraftigst blir sola i indre Vestland og deler av Rogaland, hvor det er varslet inntil 6. Hele Sør-Norge får UV på over 5, ifølge oversikten fra forskningsinstituttet NILU.

– Det viktigste du kan gjøre er å begrense tiden i sterk sol. Vi anbefaler å oppsøke skygge, bruke klær, noe på hodet og solbriller og rikelig med solkrem med høy faktor, sier Stender.

(NTB): Det er registrert 671 mistenkte tilfeller og 160 dødsfall som følge av ebola i Kongo, opplyser landets helsedepartementet.

De opplyser at det er bekreftet 64 smittetilfeller og seks dødsfall som følge av ebola.

Tallet som helsedepartementet i Kongo meldte torsdag er høyere enn hva Verdens helseorganisasjon (WHO) tidligere har opplyst.

Onsdag meldte WHO at det var registrert nesten 600 mistenkte tilfeller og mer enn 130 mistenke ebola-dødsfall i landet, men at tallet trolig er betydelig høyere fordi ikke alle tilfeller er rapportert.

WHOs vurdering er at utbruddet utgjør en internasjonal folkehelsekrise, men ikke en pandemikrise. Utbruddet antas å ha startet for et par måneder siden.

Det er den såkalte bundibugyo-varianten av ebolaviruset som sprer seg nordøst i Kongo. Sykdommen er påvist i den konfliktherjede Ituri-provinsen, i millionbyen Goma og i nabolandet Uganda.

Det anslås at mellom 25 og 40 prosent av de smittede dør av sykdommen. Viruset smitter ved berøring og kontakt med kroppsvæsker.

(NTB): Det er over et halvt år siden FN godkjente en fredsplan for Gaza, men ifølge tre hjelpeorganisasjoner er den humanitære situasjonen i området katastrofal.

I november i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som godkjente den USA-støttede fredsplanen. Den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam, Save the Children/Redd Barna og den amerikanske hjelpeorganisasjonen Refugees International mener den humanitære situasjonen i området er fortsatt er svært ille.

– Israel fortsetter å nekte de fleste erfarne hjelpeorganisasjoner å bringe inn nødvendige forsyninger, som rør til å reparere vannsystemer, ly, materialer og medisinsk utstyr i mengdene som trengs, sier president i Oxfam America, Abby Maxman.

– Dette til tross for løfter om gjenoppbygging, økonomisk utvikling og langsiktig velstand, sa hun.

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) har mengden nødhjelp som kommer inn i Gazastripen, falt med 37 prosent. 

Fastlege Halvard Martin Aag vant i tingretten over staten i en sak om tilbakebetaling av 1,2 millioner kroner til Helfo. Likevel må han fortsatt vente på å få tilbake retten til å praktisere for trygdens regning.

Staten har anket dommen, og lagmannsretten skal behandle saken i november.

Samtidig har Helseklage besluttet å utsette behandlingen av Aags klage på tapet av refusjonsretten til rettssaken er endelig avgjort.

Det betyr i praksis at Aag kan være utestengt fra ordningen i minst to av de tre årene vedtaket gjelder.

– Minst to års yrkesforbud er alvorlig, ikke minst for en lege i 60-årene, sier advokat Øyvind Anmarkrud i Legeforeningen til Dagens Medisin.

Aag har også klaget Helseklages behandling inn til Sivilombudet.

Rundt 100 frivillige i stiftelsen Termik Vefsn utfører omsorgsarbeid gratis for Vefsn kommune. I fjor sto de frivillige for over 15 600 arbeidstimer – tilsvarende rundt åtte årsverk.

Stiftelsen hjelper blant annet alvorlig syke som bor hjemme, følger pasienter til behandling og arrangerer aktiviteter for eldre og syke.

– Jeg skulle ønske kommunen forsto hvor mye vi gjør, sier daglig leder Lill Karin Aanes til Kommunal Rapport.

Termik Vefsn får 540 000 kroner i støtte fra kommunen, men finansierer store deler av driften gjennom en bruktbutikk som gir rundt 1,2 millioner kroner i året.

Ordfører Rune Krutå (Ap) kaller tilbudet unikt.

– Termiks tilbud til våre pasienter betyr mye for kommunen. Vi er veldig glade for at vi har dem, sier han til avisen.

Stiftelsen ble startet for 30 år siden og har bidratt til å etablere lignende tilbud flere steder i landet.

Halden kommune styrer mot et merforbruk på rundt 38 millioner kroner i helse- og mestringssektoren i år. Det viser kommunens tertialrapport etter årets fire første måneder, ifølge Halden Arbeiderblad.

Kommunedirektør Roar Vevelstad sier behovet for helsetjenester er langt større enn kommunen hadde beregnet.

– Vi ser at det er tyngre brukere med mye større behov enn det vi hadde regnet med, sier han til Halden Arbeiderblad.

Kommunen må nå bygge opp flere sykehjemsplasser raskere enn planlagt. Samtidig videreføres ekstra beredskapsplasser ut året.

Ifølge rapporten lever flere eldre lenger og trenger mer omfattende hjelp over tid. Hjemmesykepleien alene går mot et merforbruk på nær 10 millioner kroner.

Leder i helseutvalget, Lars Pedersen Due (Ap), sier eldrebølgen treffer kommunen raskere enn ventet.

Tidligere statsråd Monica Mæland (H) blir ny nestleder i styret i Innovasjon Norge.

Det opplyser selskapet i en pressemelding.

Mæland er i dag administrerende direktør i Bergen Næringsråd. Hun har tidligere vært både næringsminister, kommunal- og moderniseringsminister og justis- og beredskapsminister i Solberg-regjeringen. Hun har også vært byrådsleder i Bergen.

Samtidig går konsernsjef i Sparebanken Norge, Jan Erik Kjerpeseth, inn i styret. Han er også styreleder i NRK.

– De nye styremedlemmene styrker styret med omfattende ledererfaring fra større virksomheter og organisasjoner, sier styreleder Ola H. Strand.

Mæland erstatter Kristin Misund som nestleder, mens Kjerpeseth tar over styreplassen etter Kristine Nore

Det nye styret i Innovasjon Norge består av:

• Ola H. Strand, styreleder
• Monica Mæland, nestleder
• Merethe Nygaard Kristiansen
• Heine Østby
• Kristine Falkgård
• Arne Ingebrigtsen
• Liv Dingsør
• Arvid Gusland
• Jan Erik Kjerpeseth

Professor Johanna Olweus ved Universitetet i Oslo er tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris 2026. Prisen er på én million kroner og deles ut av kong Harald.

Det opplyser Kreftforeningen i en pressemelding.

Olweus er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet. Hun får prisen for forskning på kreftimmunologi.

Blant annet har hun utviklet en metode som bruker T-celler fra friske blodgivere til å gjenkjenne og drepe kreftceller mer effektivt enn pasientens egne T-celler.

– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen til Altinget.

Olweus er utdannet lege fra Universitetet i Bergen og tok doktorgrad der i 1998. Hun ble professor ved Universitetet i Oslo i 2008.

Hun er den 35. mottakeren av Kong Olav Vs kreftforskningspris.