Vi bruker gjerne begrepet akademisk skriving om det å skrive faglige tekster. Det er en viktig del av læringen i høyere utdanning (1). Studentenes faglige tekster utgjør også grunnlaget for vurdering ved skriftlige arbeidskrav og eksamener. 

Akademisk skriving stiller krav til faglig innhold, et presist og nøytralt språk og en oversiktlig struktur (2–4). Kravene kan variere noe mellom ulike fagfelt, men et viktig fellestrekk er faglig argumentasjon med referanser til et relevant kunnskapsgrunnlag. 

Gjennom bachelorutdanningen skal sykepleierstudentene lære både praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap (5). I de teoretiske emnene får de i oppgave å skrive ulike faglige tekster, som essay og caseoppgaver. I slike oppgaver skal de for eksempel lage en plan for sykepleie til en fiktiv pasient eller bruker av helsetjenesten, i tillegg til den avsluttende bacheloroppgaven.

Akademisk skriving utvikler studentenes kritiske tenkning

En faglig tekst kan også være en refleksjon over erfaringer fra praksisstudier eller en vurdering av en situasjon fra praksis, sett i lys av relevant kunnskap.

Å skrive faglige tekster er en måte å utvikle kritisk tenkning på. Dette er en ferdighet sykepleiere vil ha bruk for i klinisk praksis (6). 

Begrepet kritisk tenkning brukes i mange sammenhenger, både i dagligtale og i akademia. Borglin og Fagerström (7) oppsummerer ulike forståelser av begrepet og presenterer en todelt definisjon som passer godt i sykepleiefaget.

På den ene siden handler kritisk tenkning om hvordan holdninger, kunnskap og ferdigheter sammen påvirker hvordan en sykepleier tar beslutninger i klinisk praksis. 

På den andre siden handler det om den akademiske øvelsen i å tilegne seg og vurdere faglig kunnskap på en kritisk måte (7). Begge deler er viktige for sykepleierstudenter i en utdanning som skal ruste dem for et arbeidsliv i helsevesenet.

Spørreskjemaet undersøkte kunnskap og holdninger

For å undersøke sykepleierstudentenes holdninger til og kunnskap om akademisk skriving ved Universitetet i Agder (UiA), utarbeidet vi et digitalt spørreskjema i SurveyXact. Det besto av seks bakgrunnsspørsmål og 40 spørsmål om studentenes holdninger og kunnskap. 

Studentene ble også spurt om de kjente til læringsressursene som er tilgjengelige (se tabell 2). 

Før vi sendte ut undersøkelsen, fikk vi innspill på spørreskjemaet fra fire kolleger ved sykepleierutdanningen og to ansatte ved Pedagogisk utviklings- og læringssenter (PULS) ved UiA. I tillegg hjalp kolleger oss med å teste skjemaet teknisk, både på datamaskin og mobil.

Undersøkelsen ble distribuert digitalt

Spørreskjemaet ble delt ut våren 2025 via en digital lenke og QR-kode til alle sykepleierstudenter ved UiA. Totalt er det litt over 900 sykepleierstudenter fordelt på to campuser. 

Studentene ble invitert til å delta både gjennom en skriftlig kunngjøring i læringsplattformen Canvas og ved muntlig informasjon i undervisningen. Svarene ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk og frekvenstabeller for å beskrive utvalget og fordelingen av svarene.

Undersøkelsen ble godkjent av fakultetets etiske komité (FEK) og instituttleder ved utdanningen. Den var anonym og kunne ikke spores tilbake til enkeltstudenter. 

De ansvarlige for spørreundersøkelsen deltok ikke i selve rekrutteringsprosessen, for å unngå at studentene skulle føle seg presset til å delta.

Studentene kjenner tilbudene, men bruker dem i liten grad

Totalt svarte 191 studenter på spørreundersøkelsen. Det var mulig å delta uten å svare på alle spørsmålene. 124 studenter fullførte hele undersøkelsen, mens 67 svarte på deler av den. Flere spørsmål åpnet også for at studentene kunne gi flere svar. Se tabell 1 for en oversikt over utvalget. 

Studentene ble spurt om hvilke læringsressurser de kjente til (se tabell 2). De fleste svarte at de hadde fått informasjon om disse i undervisningen. 

Hele 91 prosent kjente til Skrivestua, men bare 28 prosent hadde brukt tilbudet om veiledning der. Studentene hadde fått vite om Skrivestua gjennom undervisning (73 prosent), UiAs nettsider (33 prosent) og gjennom andre studenter (29 prosent).

KI brukes til språkvask og idéutvikling i faglige tekster

Omtrent halvparten av studentene (55 prosent) oppga at de hadde brukt kunstig intelligens (KI) i arbeidet med faglige tekster i utdanningen. De fleste brukte KI til å rette grammatiske feil, forbedre setningsstruktur, finne synonymer, få forslag til temaer og problemstillinger og få hjelp til litteratursøk. 

83 prosent av studentene hadde ikke brukt noen av UiAs godkjente KI-verktøy i arbeidet med faglige tekster. På tidspunktet for undersøkelsen var GPT UiO, Microsoft Copilot og Scopus AI godkjente KI-ressurser ved UiA (11). 51 prosent svarte at de kjente til UiAs retningslinjer for bruk av KI i oppgaveskriving.

Studentene ble også spurt om hvor enige de var i åtte utsagn om akademisk skriving (se tabell 3), og hva de trenger for å mestre det. 77 prosent svarte at de trengte fysisk undervisning, mens kun 33 prosent oppga at de trengte digitale undervisningsopplegg. 

Mange trakk også frem behov for veiledning (57 prosent), skriftlige tilbakemeldinger fra faglærer (66 prosent) og skriftlig begrunnelse for vurdering (74 prosent).

Fysisk undervisning oppleves som viktig

Hensikten med spørreundersøkelsen var å undersøke sykepleierstudenters holdninger til og kunnskap om akademisk skriving i utdanningen. Resultatene viser tydelig at studentene legger stor vekt på fysisk undervisning for å mestre dette. 

Studentene blir også kjent med læringsressurser gjennom undervisningen. Dette kan stå i kontrast til det økende søkelyset på digitalisering i undervisning og fleksible utdanninger (12, 13). 

Hvis vi tilbyr sykepleierstudentene mer fysisk undervisning, kan vi likevel ikke vite om de vil benytte tilbudet. Kanskje kan vi få en indikasjon på dette ved å se på erfaringer fra ingeniørstudiet ved UiA. Der fikk studentene tilbud om en serie forelesninger om akademiske ferdigheter i første semester, men bare 42 prosent oppga at de deltok på alle tre forelesningene (14). 

Funnene våre tyder på at fysisk undervisning oppleves som viktig for studentene. Dette er i tråd med læringssynet til Lave og Wenger (15), som legger vekt på det relasjonelle i læring. De mener at studenter i høyere utdanning deltar i ulike praksisfellesskap, og at læring skjer i samhandling med andre. 

Samspill med andre styrker studentenes læringsutbytte

Nettopp fordi læring skjer i samhandling med andre, er ulike typer gruppearbeid og seminarer sentrale læringsaktiviter i sykepleierutdanningen. I undersøkelsen oppgir studentene at de har nytte av å lese andre studenters tekster. Når de leser og vurderer andres arbeid, kan de også se sitt eget arbeid i et nytt lys (16). 

Vi mener det ligger et potensial i å bruke mer studentaktive metoder, som hverandrevurdering, i arbeidet med akademisk skriving. For at studentene skal se nytten av dette, må vi kanskje være enda mer bevisste på hvordan vi bruker slike læringsaktiviteter – og forklare tydelig hvorfor vi gjør det.

Studentene etterspør mer tilbakemelding og veiledning

Våre resultater viser at studentene legger stor vekt på skriftlige tilbakemeldinger og begrunnelser for vurderingene når de skal mestre akademisk skriving. Dette samsvarer med resultatene i Studiebarometeret, en nasjonal undersøkelse som kartlegger studentenes oppfatninger av kvalitet i studieprogrammene (17). 

«Tilbakemeldinger og veiledning fra faglig ansatte» er det spørsmålet som får lavest skår blant sykepleierstudentene. Dette er også beskrevet fra andre utdanninger ved UiA (18).

Veiledning og tilbakemeldinger krever imidlertid lærerressurser. Ved UiA pågår det et utviklingsprosjekt der man ser på muligheten for å bruke KI til å lage utkast til karakterbegrunnelser (19). 

For å bruke verktøyet må sensorveiledning, studentbesvarelse og oppnådd karakter legges inn. På bakgrunn av dette genereres et utkast til begrunnelse, som sensor må bearbeide og kvalitetssikre. Verktøyet testes nå ut og kan bli et nyttig hjelpemiddel i arbeidet med å lage eksamensbegrunnelser. 

KI kan støtte skriving, men ikke erstatte faglig forståelse

Omtrent halvparten av studentene oppga at de brukte KI i arbeidet med akademisk skriving. På dette området går utviklingen raskt, og resultatene fra undersøkelsen blir derfor fort utdatert. Studentene i undersøkelsen opplevde likevel at de lærte sykepleiefaget gjennom å skrive faglige tekster. 

KI kan være et nyttig verktøy for å jobbe med formen i akademisk skriving, altså struktur og språk. Til dette kan studentene bruke såkalte språkmodeller eller samtaleroboter (11). 

Samtidig er det faglige innholdet det viktigste i akademisk skriving. Derfor må studentene være klar over at språkmodeller ikke er kunnskapskilder, slik som pensum og andre fagressurser. Å gjengi tekst ukritisk, uten å forstå kunnskapsgrunnlaget eller vurderingene bak det som genereres, gir lite læring (14). 

En samtalerobot kan likevel brukes som en sparringpartner. Det forutsetter at man lærer seg å stille gode spørsmål og vurderer svarene kritisk.

Dette understreker at kritisk tenkning er en viktig akademisk øvelse. Evne til å vurdere metode og kunnskapsgrunnlag er også viktig i klinisk praksis. Selv om helsevesenet i dag har mange teknologiske hjelpemidler for å observere og oppdage endringer i pasientens tilstand, er det helsepersonellet selv som må tolke informasjonen og bruke den som grunnlag for beslutninger (20). 

Studien har både styrker og metodiske svakheter

Det er en styrke at spørreundersøkelsen ble testet på forhånd, både med innspill fra kolleger og ansatte ved PULS og gjennom teknisk utprøving.

Samtidig er det en svakhet at vi ikke brukte et validert spørreskjema. Ved å lage skjemaet selv fikk vi likevel mer spesifikk kunnskap om de aktuelle læringsressursene. 

Hvis man vurderer antall svar i forhold til antall studenter ved sykepleierutdanningen ved UiA, er svarprosenten relativt lav. Siden det var mulig å gå videre i undersøkelsen uten å svare på alle spørsmål, har noen av spørsmålene også færre svar. Hvis vi skulle gjort dette på nytt, ville vi hatt færre spørsmål og stilt krav om at alle ble besvart. 

Likevel har 191 studenter svart på hele eller deler av undersøkelsen. Det gir et grunnlag for å si noe om studentenes holdninger til og kunnskap om akademisk skriving. 

Prosjektet skal bidra til bedre kvalitet i utdanningen

Resultatene våre er en del av et prosjekt som ser nærmere på sykepleierstudenter og akademisk skriving. Denne første delen er ment som en kartlegging. 

Vi planlegger å følge opp med fokusgruppeintervjuer med sykepleierstudenter for å utforske temaet videre. Målet er å bruke resultatene til å styrke kvaliteten i sykepleierutdanningen og bidra til at studentene får det de trenger for å mestre akademisk skriving.

Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.