Alle som bor i Norge, må ta ansvar for eget liv. Det innebærer også å sette seg inn i og respektere norske lover og våre demokratiske og menneskerettslige grunnverdier. Har man vokst opp i Norge, må man forvente at man kjenner dette tilstrekkelig. 

For en stortingspolitiker som har muligheten til å påvirke rammene for andres liv, må forventningene om kjennskap til lover og respekt for demokratiske og menneskerettslige grunnverdier være enda høyere. Også når det er Fremskrittspartiets politikk man fremmer.

Frp bygger tolkeforslaget på holdninger fremfor fakta

Fremskrittspartiet har de siste ukene vært svært aktive med svært likelydende innlegg i mediene, der de igjen tar til orde for sin politikk om at personer som har bodd mer enn tre år i Norge, må betale selv om de har behov for tolk. Partiets helsepolitiske talsperson Kristian Eilertsen har blant annet kommet med innlegg i Sykepleien og Dagens Medisin, der han svarer på innlegg som blant annet peker på feil og mangler i Frps grunnlag og argumentasjon for sitt tolkeforslag.

Eilertsens svarinnlegg viser at Frps forslag ikke bygger på fakta, men på holdninger og antakelser. Partiet og Eilertsen har heller ikke tatt inn over seg at bruk av tolk er regulert av både norske lover og europeiske konvensjoner, og at det etter dagens lovverk og Norges rettslige forpliktelser derfor vil være ulovlig å kreve egenbetaling ved bruk av tolk for personer med mer enn tre års botid i Norge.

Norske lover krever bruk av tolk i offentlige tjenester

Fakta er nemlig som følger:

• Minoritetsspråklige har ikke en generell rett til tolk, men det er lovkrav om bruk av tolk i møte med offentlige tjenester.
• Tolkeloven krever at offentlige organer skal bruke tolk når det ikke er mulig å kommunisere forsvarlig uten tolk.
• Tolkeloven forbyr bruk av barn som tolk.
• Helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven stiller krav til informasjon til pasienter og pårørende tilpasset deres språkbakgrunn for å sikre forsvarlige og likeverdige tjenester. Tolketjeneste er en nødvendig og integrert del av helsetjenesten som gir bedre pasientbehandling.
• Bruk av tolk som en integrert del av offentlige tjenester er samfunnsøkonomisk lønnsomt fordi god kommunikasjon fører til bedre og billigere tjenester og redder liv.

Økningen i utgifter til tolketjeneste i offentlige tjenester er en direkte følge av innføringen av tolkeloven i 2022. NOU 2014:8 Tolking i offentlig sektor påviste et kraftig underforbruk av kvalifiserte tolker. En økning i utgifter til tolketjenester viser dermed suksessen til tolkeloven og det påfølgende arbeidet med å øke bevissthet rundt lovens krav, rettssikkerhet, likeverdige tjenester og forsvarlig tjenesteyting.

Det brukes en farlig retorikk om arabisktalende

Fakta viser altså at Kristian Eilertsen ikke har forstått at bruk av tolk er en nødvendig, lovpålagt og en integrert del av offentlig tjenesteyting generelt og helsevesenets tjenester spesielt, noe som i seg selv er oppsiktsvekkende for helsepolitisk talsperson. 

Videre er det oppsiktsvekkende at Eilertsen i sitt innlegg skjærer alle arabisktalende personer i Norge over én kam ved å hevde at de som gruppe «har bodd i landet lenge nok til å burde ha lært seg norsk». Dette er en kjent type retorikk fra Frp som gir grobunn for nettopp den typen tankegods og holdninger som Frp-leder Sylvi Listhaug nylig måtte stå på talerstolen og ta avstand fra, og som jeg regner med at heller ikke Eilertsen stiller seg bak.

Den danske tolkeordningen ga dårligere pasientsikkerhet og høyere kostnader

Frps forslag om at den enkelte skal måtte betale for tolketjenester når de har hatt opphold i Norge lenger enn tre år, er en blåkopi av det danskene har innført innen helsevesenet. Det har gitt en helsetjeneste som er alt annet enn likeverdig, med økt risiko for feil, manglende diagnostikk og behandling, økt tidsbruk og store administrative kostnader. 

Den danske Lægeforeningens undersøkelse fra 2019 blant 600 leger er nedslående og skremmende lesing: Over 90 prosent av legene svarte at egenbetalingen førte til økt risiko for feil eller manglende diagnostikk og behandling. De rapporterte om kommunikasjonsproblemer, dårligere pasientsikkerhet og bruk av mer tid på både konsultasjoner og det administrative arbeidet. Altså gikk pasientbehandlingen og effektiviteten ned og kostnadene opp – stikk motsatt av det som var hensikten og stikk motsatt av hva Frp argumenterer med når de vil innføre en tilsvarende ordning i Norge.

Tolketjenester sikrer likeverdige og lønnsomme offentlige tjenester

Erfaringene fra Danmark er alene nok til å heller følge norsk lov og beholde tolketjenesten som den integrerte, nødvendige og ressurssparende delen av de offentlige tjenestene som den faktisk er. For dette handler ikke om integreringspolitikk, men om prinsipper, offentlig ansvar, likeverdige tjenester og menneskerettigheter. Her er tolketjeneste ikke et problem, men en god og lovpålagt løsning som er samfunnsøkonomisk lønnsom.