(NTB): Arbeidsgivere bør fratas retten til å stanse utbetaling av sykepenger når de bestrider en sykmelding, mener LO-nestleder Henriette Jevnaker.

Dersom du får sykmelding fra legen, kan arbeidsgiver bestride den. Da stopper utbetalingen av sykepenger fram til Nav har behandlet saken.

I 2020 var det under 1000 bestridte sykmeldinger i året. I fjor var antallet 2052, viser tall Klassekampen har hentet inn fra Nav.

– Når legen sier at dette mennesket er for sjukt til å gå på jobb, må vi ha tillit til den vurderingen, og sørge for at vedkommende får tid og rom til å bli frisk. Ingen blir friskere av å bli fattige, og det er det folk fort blir når de ikke får utbetalt sykepenger, sier Jevnaker.

LO mener også den sykmeldte skal ha rett til sykepenger fram til saken er behandlet av Nav. Jevnaker peker på en skjevhet i systemet, ved at en bestridelse får store konsekvenser for den sykmeldte, men ingen for arbeidsgiver.

Båtsfjord kommune har sluttet å utrede og behandle akutt syke passasjerer fra Hurtigruten på den lokale legevakten, skriver iFinnmark.

Ifølge avisen skyldes det flere avvik og bekymring for uforsvarlig pasientbehandling. Pasientene vurderes nå bare raskt for transportdyktighet, før de sendes videre til spesialisthelsetjenesten. Kommuneoverlege Just Haffeld sier til iFinnmark at den nye praksisen er tryggere for pasientene.

Kommunens pasientjournalsystem, PRIDOK, tillater rett og slett ikke elektronisk samhandling på tvers av sykehus og kommune når pasientene mangler norsk fødselsnummer eller D-nummer. Det er ifølge kommunen dermed umulig å sende elektroniske henvisninger., skriver nettavisen.

Hurtigruten har tidligere avvist kritikken og vist til at selskapet driver transport, ikke helsetjeneste.

(NTB): Minst 94 millioner mennesker vil oppleve over 35 varmegrader onsdag, ifølge en analyse fra AFP. De fleste befinner seg i Frankrike og Spania.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede helsestatus og bruk av helsetjenester blant innvandrere og nordmenn med innvandrerbakgrunn, og hvordan dette påvirker deltakelse i arbeidsliv og inkludering.

Leder i utvalget er Bushra Ishaq. Hun har med seg seniorforsker Lars Østby, doktorgradsstipendiat Ayan B Sheikh-Mohamed, forsker Monika Dybdahl Jakobsen, spesialrådgiver Sapna Sharma, førsteamanuensis Jakub Stachowski, daglig leder Warsame Abdullahi Ali, førsteamanuensis Johanna Laue, forskningsleder Jan-Paul Brekke, rådgiver Nisrin El Morabit, professor Jonas Debesay, seniorrådgiver Bera Ulstein Moseng, rådgiver Seynab Mikalsen og professor emeritus Tor Iversen.

Saliba Andreas Korkunc (Høyre) gikk av som byråd for helse i Oslo 19. juni 2026, etter bystyrets behandling av bydelsreformen. Han går til jobben som leder for politisk avdeling for Høyre på Stortinget.

Siviløkonom Oluf Ulseth (H) er utnevnt som ny helsebyråd i Oslo. Han har ingen erfaring fra helsevesenet. Han var statssekretær ved Statsministerens kontor under Erna Solbergs regjering fra 2019 til 2021, før det var han statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet og Olje- og energidepartementet.

(NTB): Nye tall viser at om lag 6 prosent av barn og unge i Norge var registrert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten i fjor.

Tallene fra fra Norsk pasientregister (NPR) viser at utviklingen i psykiske lidelser totalt blant barn og unge de siste fire årene har flatet ut eller gått noe ned.

– Samtidig har økningen fortsatt for enkelte diagnoser, blant annet ADHD- og autismediagnoser. Dette bidrar til at utviklingen ikke gir et entydig bilde av en nedgang i psykiske lidelser blant barn og unge, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Det poengteres at tallene viser registrerte diagnoser i spesialisthelsetjenesten, ikke forekomsten av psykiske lidelser i befolkningen totalt.

Forekomst av psykiske lidelser varierer med alder og kjønn. Blant barn er andelen høyere for gutter enn for jenter. Bildet snur i ungdomsårene.

(NTB): Antallet bekreftede ebolatilfeller i Kongo har steget til 1094, opplyser myndighetene.

Blant de bekreftede tilfellene er det registrert 277 dødsfall, viser en situasjonsrapport tirsdag.

I løpet av det siste døgnet er det registrert 46 nye bekreftede tilfeller og 10 nye dødsfall, ifølge rapporten.

Så langt har 100 personer blitt friske i utbruddet som er konsentrert i Ituri-provinsen siden det ble erklært 15. mai, ifølge Kongos helsedepartement.

Ebola-utbruddet er forårsaket av det sjeldne Bundibugyo-viruset som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot. Kongolesiske myndigheter sier at det kan være langt flere tilfeller de ikke kjenner, og at toppen av utbruddet fortsatt ligger foran dem.

Overlege Hrvoje Miletic ved Haukeland universitetssjukehus får støtte fra Det europeiske forskingsrådet til forskning på hjernekreft.

Miletic er også professor ved Universitetet i Bergen. Han forsker på vondartede hjernesvulster, en kreftform der pasientene i snitt lever i halvannet år etter diagnosen, ifølge Helse Bergen.

Miletic og kollegene skal undersøke hvordan celler i miljøet rundt hjernesvulsten kommuniserer med hverandre. Målet er å utvikle genterapi som kan styrke effekten av cellegift og kroppens eget immunforsvar mot svulsten.

(NTB): Norske barn og unge er vokst opp med smarttelefoner og sosiale medier, men ny trend viser at unge i økende grad reflekterer over hvordan teknologi påvirker hverdagen.

– I mange år har debatten handlet om at barn og unge bruker stadig mer teknologi. Våre funn tyder på at utviklingen er mer sammensatt. Dagens unge er digitale, men de er også mer kritiske og bevisste enn mange kanskje tror, sier Kathrine Rudolfsen, prosjektansvarlig for Barn og Ungdom i Ipsos Norge, i en pressemelding.

Barn og Ungdom 2026 er Ipsos’ årlige studie av barn og unge i alderen 8–19 år. Undersøkelsen er basert på 973 landsrepresentative intervjuer gjennomført våren 2026.

Kunstig intelligens blir stadig en større del av hverdagen til unge. Nye tall viser en økende skeptisk til KI sammenlignet med året før.

Ifølge Rudolfsen bruker og utforsker unge KI, men de er samtidig opptatt av spørsmål knyttet til troverdighet, læring, og konsekvenser. Erfaring ser ut til å føre til mer refleksjon, ikke mindre.

(NTB): Eldre over 60 år som har blitt utsatt for økonomisk svindel, søkes til et forskningsprosjekt som skal kartlegge den psykiske belastningen det medfører.

Håpet er at økt kunnskap kan bidra til å forebygge utnyttelse og svindel.

– Vi vet for lite om hvem som er mest utsatt, og om hva dette gjør med mennesker over tid, sier forsker Janne Myhre ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hele én av fire eldre har opplevd svindel. Nordmenn kan være spesielt utsatt for bedrageri.

– I Norge har vi høy tillit til hverandre, og vi samhandler mye digitalt. Det at mange eldre både har romslig økonomi og kan kjenne på ensomhet, gjør dem sårbare for svindel, sier Myhre.

Svindel kan medføre betydelig psykisk belastning for ofre.

– Tillit og relasjoner blir utnyttet. Den eldre lider tap både av penger og kontroll. Og skam, både over å ha blitt lurt, men også over ensomheten som kan ligge til grunn, gjør at mange vegrer seg for å fortelle og be om hjelp, sier forskeren.

(NTB): Det spises større mengder bearbeidet kjøtt enn før, 25 prosent av befolkningen oppgir at de ofte spiser kjøtt som bacon, pølser og kjøttdeig.

Tall for levekårsundersøkelsen om helse (EHIS) gir oppdatert kunnskap om befolkningens levevaner og kosthold. Det er de unge som spiser mest kjøtt, særlig bearbeidede produkter.

– I Norge oppgir en av fire at de spiser bearbeidet kjøtt som kjøttdeig, pølser, bacon og salami, fire til syv ganger i uken, sier seniorrådgiver Elin Skretting Lunde i Statistisk sentralbyrå i en pressemelding.

Det er unge voksne mellom 16–24 år som i størst grad spiser bearbeidet kjøtt. Omtrent 40 prosent av denne gruppen spiser dette fire til syv ganger i uken, og flertallet er menn.

– Det er store aldersforskjeller mellom hvem som spiser mest kjøtt, sier Lunde.

Det er imidlertid ikke like mange eldre som inntar dette like ofte. Kun 12 prosent blant personer mellom 80 år og eldre spiser bearbeidet kjøtt.

– Jeg har lært alt selv, fra markedsføring til utforming av egen nettside.

Det sier Lavinia Nordseth til Agderposten.

Hun jobber 60 prosent som sykepleier, og driver bedrift i tillegg. Her selger hun silikonbasert spiseutstyr til babyer og har nylig utvidet sortimentet med tyggeleker og smekker.

På spørsmål om hva som kreves for å starte for seg selv, svarer hun:

– En drivkraft. Du må være villig til å jobbe mye, sier hun til avisen. Med ekstra press på mye.

(NTB): Over 3500 endringer av juridisk kjønn er registrert siden loven om selvbestemt juridisk kjønn trådte i kraft i 2016.

Loven gjør det mulig å endre juridisk kjønn i Folkeregisteret på grunnlag av egenerklæring, uten krav om diagnose, hormonbehandling, kirurgi eller annen medisinsk behandling.

Fram til utgangen av 2025 var det registrert 3555 endringer av juridisk kjønn. 800 av registreringene gjaldt personer under 18 år. Det viser tall fra Bufdir, skriver Dagen.

Tallene viser registreringer, ikke nødvendigvis unike personer. Personer som har endret juridisk kjønn flere ganger, telles flere ganger.

Oslo universitetssykehus (OUS) bruker ny robotteknologi for å operere flere pasienter med epilepsi.

I 2026 vil OUS operere rundt 50 pasienter med epilepsi. Det er dobbelt så mange som tidligere år, skriver sykehuset.

Før operasjon må legene finne ut nøyaktig hvor i hjernen anfallene starter. Det gjør de ved å sette tynne elektroder inn i hjernen. Den nye robotarmen skal gjøre dette mer presist og raskere.

For å teste roboten laget sykehuset et 3D-printet «honninghode». Det ble fylt med honning fordi massen liknet det teamet trengte for å øve. Over flere kvelder og helger satte de inn rundt 600 elektroder for å måle nøyaktigheten.

Sykehusinnkjøp HF har tatt inn kvinnehelse som en del av personalpolitikken.

Den nye politikken skal ta hensyn til behov knyttet til blant annet menstruasjon, fertilitetsbehandling, graviditet og overgangsalder, skriver de på hjemmesidene.

Tiltakene kan være fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, tilpasning av arbeidsoppgaver, pauser ved behov og sanitærprodukter på større arbeidssteder.

– Kvinnehelse er en naturlig del av arbeidslivet, men har i mange år vært et område det har vært snakket for lite om, sier administrerende direktør Bente Hayes i Sykehusinnkjøp HF.

(NTB): Eldre kan søke om å få inntil 75 000 kroner for å alderstilpasse boligen sin, ifølge regjeringen. Søknadsordningen skal etter planen åpne i september.

Noen kan ha behov for å installere rekkverk, andre trenger å fjerne dørterskler, installere bedre belysning eller å bytte ut badekar med dusj.

Målet med den nye tilskuddsordningen er at flere skal kunne få en bedre tilpasset bolig, og dermed kunne bo trygt hjemme lenger.

Ordningen var en del av Aps eldreløfte under valgkampen i fjor. Nå er innretningen klar, og forslaget er sendt på høring. Regjeringen tar sikte på at søknader kan tas imot fra 20. september.

* Målgruppa er folk som er 62 år og eldre.

* Tilskuddet skal utgjøre 25 prosent av kostnadene og begrenses oppad til 75.000 kroner per bolig.

* Det kan ikke gis tilskudd flere ganger til samme bolig.

* De med lavest inntekt får søknaden sin behandlet først.

* Søknadsfristen settes minst én gang i året, og Husbanken skal forvalte ordningen.

(NTB): I Norges fire største byer finner vi flest bostedsløse mennesker. Samtidig er det færre unge enn før som ikke har et sted å bo.

Over 4 197 personer var i 2025 bostedsløse, halvparten av disse bor i Norges største byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette viser nye tall fra by-og regionforskningsinstituttet NIBR, som gjennomførte kartleggingen på oppdrag fra Husbanken.

– Utfordringene med bostedsløshet er helt klart størst i større byer, og det er her behovene for å sette inn målrettede tiltak mot bostedsløshet er størst, sier administrerende direktør Jan Hjelle i Husbanken i en pressemelding.

Oslo er byen med flest bostedsløse – 1099 mennesker. Stavanger har også en betydelig økning, mens Trondheim har langt lavere bostedsløshet i 2025 enn de andre storbyene.

Tallene viser at antall bostedsløse har økt med 26 prosent siden 2020, men flere barn rammes nå enn før. Det mener Hjelle er en bekymringsfull utvikling.

Samtidig er det færre unge under 25 år som er bostedsløse. 

OSKE, eller Objektiv strukturert klinisk eksaminasjon, er en vurderingsform som er tatt i bruk i sykepleierutdanningen. Nå har Fakultet for helsevitenskap ved Oslomet gitt førstepris for fremragende utdanning til nettopp OSKE.

Førstelektor Marko Stangenes jubler på Instagram. Han skriver at han alltid har hatt troen på prosjektet, helt siden starten i 2022.

«Takk til Ann Kristin Bjønnes som startet prosjektet og ga meg full tillit til å starte den og senere videreutvikle med andre kollegaer», skriver han.

Så langt har rundt 1500 sykepleierstudenter hatt OSKE-eksamen på Oslomet.

(NTB): Bekreftede ebola-tilfeller i Kongo har nådd 1003, inkludert 254 dødsfall.

Så langt har 100 personer blitt friske i utbruddet som er konsentrert i Ituri-provinsen siden det ble erklært 15. mai, ifølge Kongos helsedepartement.

Ebola-utbruddet er forårsaket av det sjeldne Bundibugyo-viruset som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot. Kongolesiske myndigheter sier at det kan være langt flere tilfeller de ikke kjenner, og at toppen av utbruddet fortsatt ligger foran dem.

Helse Fonna setter inn nye økonomiske tiltak etter et underskudd på 105 millioner kroner etter årets fem første måneder. Foretaket må spare over 100 millioner kroner resten av året, ifølge hjemmesidene.

Tiltakene skal særlig rettes mot lønns- og personalkostnader. Administrerende direktør Anders Hovland sier at antall årsverk må ned, men at ingen skal miste jobben. Reduksjonen skal skje gjennom naturlig avgang og interne omstillinger.

Psykologer ved Ahus sparer opptil en time hver dag ved å bruke kunstig intelligens (KI) til journalføring, skriver de på hjemmesidene.

Verktøyet tar opp samtalen med pasienten, skriver den ned og lager et strukturert notat. Behandleren kontrollerer og godkjenner teksten før den legges inn i journalen. Selve opptaket slettes når notatet er lagret.

Pilotprosjektet er testet ved DPS Follo og DPS Groruddalen. Nå skal verktøyet tas i bruk av flere behandlere på Ahus og videreutvikles for bruk i andre deler av sykehuset. Helse Sør-Øst legger også opp til at flere sykehus kan ta i bruk teknologien.

Pasientene får beskjed når KI brukes, og kan si nei. Behandlerne understreker at KI-teksten alltid skal sjekkes før den lagres.

Søndag 21. juni ble sykepleier Turid Njølstad vigslet til prest i Snarum kirke i Modum kommune i Buskerud. Hun trer også inn i halv stilling som prest i Modum.

Dette forteller Bygdeposten.

Turid Njølstad er utdannet sykepleier, og har jobbet for Det Norske Misjonsselskap i Kamerun og vært frivillig i den norske sjømannskirken i Spania.

Til Bygdeposten sier hun at hun hele livet har vært aktiv i kirkelig arbeid. Det var da hun ble spurt om å være vigsler i et bryllup i Hellas, at hun bestemte seg for å ta master i erfaringsbasert prestestilling.

Statsforvalteren i Rogaland har ventet i nærmere tre år på svar fra Justis- og beredskapsdepartementet i en omstridt innsynssak fra Kvitsøy, melder Kommunal Rapport.

Allerede i september 2023 ba Statsforvalteren om en tolkningsuttalelse om hvorvidt tekstmeldinger sendt til en folkevalgt i en byggesak kan regnes som saksdokumenter etter offentlighetsloven. Spørsmålet har stor betydning for behandlingen av innsynskrav i kommunene.

Etter halvannet år uten svar sendte Statsforvalteren en purring. Også den ble liggende ubesvart.

Nå erkjenner departementet at saken har blitt liggende som følge av en «glipp», og lover en avklaring så snart som mulig.

Sivilombud Hanne Harlem reagerer på den lange behandlingstiden.

– Det er grunn til å forvente at Justisdepartementet selv er nøye med å følge reglene i forvaltningsloven og offentlighetsloven, sier hun Kommunal Rapport.

Saken springer ut av en langvarig innsynsstrid i Kvitsøy kommune, der Sivilombudet har varslet søksmål for å få utlevert omstridte tekstmeldinger.

En ny tablettbehandling har gitt håp til pasienter med bukspyttkjertelkreft, en av verdens mest dødelige kreftformer. Resultatene fra en internasjonal studie fikk nylig stående applaus under verdens største kreftkonferanse i USA. Det melder forskning.no

I studien deltok 500 pasienter med spredning av sykdommen. Pasientene som fikk den nye medisinen daraxonrasib levde i median 13,2 måneder, mot 6,6–6,7 måneder for dem som fikk standard cellegift.

Legemidlet virker ved å blokkere et protein som driver kreftveksten hos rundt 90 prosent av pasientene med bukspyttkjertelkreft. Studien viste også færre alvorlige bivirkninger enn ved cellegift.

– Dette er svært lovende resultater for en kreftform med få behandlingsmuligheter, sier professor og overlege Knut Jørgen Labori ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

Medisinen er foreløpig ikke godkjent i Europa eller USA, men flere kliniske studier starter i løpet av året.