(NTB): Nestlé i Sverige tilbakekaller melkeerstatning av typene NAN Pro 1 og NAN Sensitive 1, opplyser selskapet i en pressemelding.

Nestlé sier at tilbakekallingen skjer av forsiktighetsgrunner siden det er funnet mikroorganismen Bacillus Cereus på en del av produktene fra fabrikken som produserer de aktuelle typene.

(NTB): Fra nyttår er det ikke lenger lov for privatpersoner å bestille røyk, snus, vape og andre tobakksvarer fra utlandet.

Reglene gjelder for netthandel og andre måter man kan bestille fra utlandet på, som via telefon eller brev, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.

– Formålet med de nye reglene er å hindre at ulovlige tobakk- og nikotinvarer kommer inn på det norske markedet, og å verne om helsen til barn og unge, sier avdelingsdirektør Erlend Bø.

Reglene trer i kraft 1. januar, og gjelder for alle varer som krysser grensen etter dette. Det betyr at selv om du har bestilt varene i 2025, får du dem ikke dersom de ikke kommer seg over grensa før nyttår.

Det er allikevel ingen grunn til å frykte for svenskehandelen, for det vil fortsatt være lov å ta med seg tobakk hjem fra utlandet, så lenge man holder seg innenfor kvoten.

Patologen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har i lang tid engasjert seg sterkt for å forebygge livmorhalskreft gjennom testing og vaksine. Nylig ble det klart at ingen kvinner under 30 år har fått påvist livmorhalskreft i Nordland, Troms og Finnmark de siste to årene, ifølge ITromsø.

Sørbye er en av ti kandidater avisen har nominert til prisen Årets Tromsøværing.

Veronica Lockertsen blir daglig leder ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse.

Hun begynner i stillingen 1. februar og har en master i psykisk helsearbeid og kommer fra stillingen som førsteamanuensis og prodoktor ved fakultet for helsevitenskap, Oslomet Storbyuniversitetet og Nord universitet.

NRK har lagt ut seks nye episoder av Nødsamtaler. Lyddramaet følger sykepleieren Lea som svarer dem som ringer til 113.

I den nye sesongen er det jul, og ifølge omtalen hjelper Lea mennesker som står i situasjoner på liv og død, samtidig som ensomhet, sorg og savn blir ekstra utfordrende i høytiden.

Cecilie Mosli har regi og manus er skrevet av Heidi Linde, etter en idé av den britiske serien Life Lines.

Ada Eide spiller sykepleieren Lea.

(NTB): En ny lov skal hindre at barn blir tatt med til utlandet og utsatt for skadelige handlinger.

Loven ble vedtatt enstemmig tirsdag ettermiddag, skriver VG.

Den skal særlig redusere risikoen for at mindreårige utsettes for vold, omsorgssvikt, frihetsberøvelse, æresmotivert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

– Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en av vår tids store frihetskamper, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til VG.

– Dette er konkrete tiltak som gir barnevernet og politiet mulighet til å gripe inn før skaden skjer, sier hun.

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) har understreket at forbudet kan gjelde når familier vil rømme fra barnevernets undersøkelser, også når de reiser til land de ikke har tilknytning til, så lenge oppholdet kan være skadelig for barnet.

(NTB): Et flertall i Stortinget har tirsdag stemt ja til å innlemme FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i menneskerettsloven.

I nesten 20 år har de funksjonshemmedes organisasjoner jobbet for å få FN-konvensjonen inn i menneskerettsloven på linje med barne- og kvinnekonvensjonen.

Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner.

En av seks i befolkningen har en funksjonsnedsettelse. Dette inkluderer både mennesker med fysisk-, psykisk-, kognitiv funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom.

Det endelige lovforslaget ble fremmet i statsråd 29. august i år, og tirsdag stemte et flertall på Stortinget ja til lovforslaget med 58 stemmer for og 43 stemmer mot.

(NTB): Et sjokkerende høyt antall barn lider fortsatt av akutt underernæring i Gaza, to måneder etter at våpenhvilen trådte i kraft, ifølge FNs barnefond Unicef.

Siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober, har tusenvis av barn fått behandling for akutt underernæring i det palestinske området. Med våpenhvilen skulle grensene åpnes for sårt tiltrengt nødhjelp, men ifølge Unicef kommer det fortsatt ikke nok.

FN-organisasjonen opplyser at 9300 barn ble behandlet for alvorlig akutt underernæring i oktober. Dette er mindre enn i august, da hele 14 000 barn fikk behandling, men det er langt høyere enn under våpenhvilen i februar og mars.

Unicefs talsperson Tess Ingram, som befinner seg på Gazastripen, forteller at enkelte nyfødte babyer veier under en kilo, og at de er så skjøre at de hiver etter pusten i forsøket på å holde seg i live.

Unicef greier nå å få inn langt mer nødhjelp til Gazastripen enn før våpenhvilen, men det finnes fortsatt hindringer. Leveransene blir forsinket, og det er også varer som blir stanset av Israel ved grensen. I tillegg er veier stengt og sikkerhetssituasjonen fortsatt ustabil.

(NTB): Nestlé vet ikke hvor mye mikroplast klemmeposer med babymat avgir, opplyser selskapet til Aftenposten. Årlig selges 10 millioner av posene i Norge.

Selskapet opplyser i en e-post til Aftenposten at det ikke har undersøkt hvor mye mikroplast barn kan få i seg gjennom posene.

De skriver imidlertid at emballasjen etterlever alle krav, og at matsikkerhet og kvalitet er høyeste prioritet, ifølge avisa.

Plast brytes til slutt ned til ørsmå partikler som kalles mikroplast. Dette finnes i dag over alt, i havene, i drikkevannet og i luften vi puster inn. Mikroplast er funnet i kroppen til mennesker og dyr, uten at man vet nok om hvilke effekter mikroplast har på helsa.

Mikroplastforsker Martin Wagner ved NTNU sier imidlertid til Aftenposten at det er økende enighet på feltet om at mikroplast er skadelig, og at dette underbygges av mange nye studier.

Prosjektet skal identifisere og evaluere verdien av beredskapsstrategier for legemidler i Norden.

Eline Aas, samfunnsøkonom og professor ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått innvilget inntil 12,3 millioner kroner fra NordForsk for et prosjekt om beredskap for kritiske legemidler.

– Det er økende politisk erkjennelse i hele Norden og internasjonalt av det akutte behovet for å ta tak i sårbarheter i legemiddelberedskapen. Til tross for dette gjenstår viktige kunnskapshull i Norden — særlig når det gjelder effektiviteten, kostnadseffektiviteten og samfunnsverdien av strategier for legemiddelberedskap, sier Aas ifølge UiOs nettsider. 

Sætermo kommer fra en rådgivende stilling som smittevernsykepleier i Helgelandssykehuset og har jobbet innen bedriftshelsetjeneste og HMS. Hun har også videreutdanning innen infeksjonssykepleie og smittevern. Det melder ranablad.no

– Jeg ser at den kompetansen jeg har vil være nyttig også i en jobb i kommunen. Samtidig ser jeg fram til å få flere faglige utfordringer, sier Synnøve Sætermo til avisen.

(NTB): TV-aksjonen hentet inn 271 millioner kroner til Atlas-alliansen i årets TV-aksjon, opplyser aksjonen selv.

– Bak hver krone ligger en fantastisk innsats fra mange engasjerte mennesker med stort hjerte for årets utrolig viktige sak, sier TV-aksjonens leder Nina E. Larsen.

Pengene går til Atlas-alliansen. De skal hjelpe funksjonshemmede som lever i krig og fattigdom, og skal gå til skolegang, helsetjenester og nødhjelp samt blant annet skolebøker, rullestoler og proteser. TV-aksjonen anslår at pengene som er samlet inn, vil hjelpe 200.000 mennesker.

Nesten seks av ti givere til TV-aksjonen ga penger til bøssebærere, og nesten halvparten av disse pengene var kontanter, opplyser TV-aksjonen.

Beløpet fra årets TV-aksjon var imidlertid lavere enn på mange år. Da TV-aksjonen gikk til inntekt for Barnekreftforeningen i fjor, var summen oppe i 366 millioner kroner, en forskjell på nesten 100 millioner kroner.

(NTB) Helseplattformen har ikke rettet feil rundt universell utforming i HelsaMi innen fristen. Nå risikerer de dagbøter på 50.000 kroner.

Det er manglende universell utforming på nettsiden HelsaMi som nå påpekes av Tilsynet for universell utforming av IKT (UU-tilsynet).

Tjenesten driftes av Helseplattformen. Tilsynet varsler dagbøter på 50.000 kroner dersom ikke 64 feil er rettet innen 19. desember, skriver tilsynet i en pressemelding.

Tidligere i år påpekte tilsynet 119 feil. Fristen for å rette disse har nå utløpt, og Helseplattformen må rette de siste 64 feilene innen 19. desember før dagbøter begynner å løpe.

Tre av feilene er alvorlige, mens 17 er moderate.

– Helseplattformen AS har vist manglende evne og vilje til å rette feilene som er avdekket i tilsynet, heter det.

Tjenesten HelsaMi brukes av 425.000 innbyggere i Midt-Norge.

Molde-politikerne vil legge ned kjøkkenene på de kommunale sykehjemmene og kjøpe maten fra eksterne leverandører. Det møter kraftig motstand i distriktene.

På Midsund arrangerer Rotary fakkeltog torsdag 11. desember for å støtte kjøkkenet ved Midsund omsorgssenter, skriver Romsdals Budstikke.

– Driften av kjøkkenet handler om både matglede og lokal beredskap. Det er en basistjeneste på sjukeheimen. Nå skaper saken mye usikkerhet, sier Rotary-president Chiara Isola og medlem Frits Inge Godø til Romsdals Budstikke.

Molde formannskap har flertall for å gå videre med ekstern matleverandør. Kommunestyret tar den endelige avgjørelsen 18. desember. 

– Jeg tror det blir splittelse i partiene i posisjonen i denne saken, sier Godø.

(NTB): 19-åringen som avfyrte et skudd på et kjøpesenter i Oslo mandag, blir fortsatt tatt vare på av helsevesenet, ifølge VG.

– Jeg har snakket med ham, og det er ikke så mye jeg kan si. Han ivaretas av helse, og så vurderes helsetilstanden hans fortløpende, sier mannens forsvarer Kai Vaag til VG.

Han forteller at klienten er positiv til avhør, men at det ikke er avklart om det er forsvarlig å gjennomføre det nå.

Mannen ringte selv til politiet og fortalte at han hadde våpen og var på Storo Storsenter i Oslo mandag formiddag.

Da politiet kom til stedet, hadde 19-åringen avfyrt et skudd i taket. Ingen ble skadet.

Mannen ble pågrepet og er siktet for grov befatning med skytevåpen og grove trusler.

(NTB): En kvinne i 60-årene som er siktet for drapsforsøk på fire ansatte ved Akademiska sjukhuset i Uppsala, er varetektsfengslet.

Kvinnen ble pågrepet fredag. I løpet av helgen har mistanken om at hun har forsøkt å forgifte fire personer, blitt skjerpet, ifølge påtalemyndigheten.

Mandag ettermiddag ble hun varetektsfengslet av Uppsala tingrett. Under fengslingsmøtet nektet kvinnen seg skyldig.

Ifølge SVT jobbet den siktede kvinnen selv ved sykehuset da de mistenkte forgiftningene fant sted.

Den første personen ble syk 25. oktober. En uke senere ble ytterligere to personer syke. Alle tre hadde så alvorlige symptomer at de måtte få intensivbehandling. Senere har aktoratet oppgitt at det er mistanke om at også en fjerde person er forsøkt forgiftet.

Analysen av hva de er blitt forgiftet med, er foreløpig ikke klar. Dokumenter fra det svenske arbeidsmiljøtilsynet som SVT Uppsala har skaffet seg tilgang til, viser imidlertid at de ansatte hadde kritisk lave nivåer av kalium i blodet. Alle fire er nå utskrevet fra intensivavdelingen og er blitt avhørt av politiet.

Akademiska sjukhuset i Uppsala er ett av Sveriges ledende sykehus for barn og ungdommer.

(NTB): Minst 114 personer ble drept i et angrep mot et sykehus og en barnehage i Sudan torsdag forrige uke, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

63 barn skal være blant de 114 drepte angrep mot et sykehus og en barnehage i byen Kalogi i Sør-Kordofan sør i Sudan, ifølge WHO. 35 personer skal også ha blitt såret.

– WHO fordømmer disse meningsøse angrepene på sivile og helsefasiliteter og ber igjen om en slutt på volden og økt tilgang på humanitær hjelp, inkludert helsehjelp, sier WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus.

WHO har så langt i år registrert 63 angrep mot helsevesenet i Sudan, med 1611 drepte og 259 sårede.

Byen er styrt av regjeringshæren, som legger skylden for angrepet på militsgruppen Rapid Support Forces (RSF). De to er midt i en blodig borgerkrig.

Borgerkrigen i Sudan brøt ut i april 2023 som følge av en maktkamp mellom Sudans øverste leder general Abdul Fattah al-Burhan og RSF-leder Mohamed Hamdan Dagalo. Knapt to år tidligere sto de to sammen om et militærkupp som førte til en brå slutt på demokratiseringsprosessen i landet.

(NTB): Sanitetskvinnene får ny sjef. Kari Helene Partapuoli kommer fra jobben som generalsekretær i Plan International Norge.

– Det er med ydmykhet og pågangsmot jeg ser fram til å lede Norges største og eldste kvinneorganisasjon, sier Partapuoli i en pressemelding. Sanitetskvinnene er landets største kvinneorganisasjon med 44 000 medlemmer og 550 lokalforeninger.

Etter åtte år har sykepleier Lisa Nordbotn lagt butikken Melhus helseartikler ut for salg.

Ifølge Avisen Gaula spesialiserer butikken seg på produkter til stomi, inkontinens og medisinsk utstyr, og den er godkjent av Helfo. 

En driver av en slik type butikk kalles bandagist.

Til avisen beskriver Nordbotn virksomheten som som en drømmejobb, men understreker at det krever innsats.

– Du må være engasjert, og du må være innstilt på, i perioder, å jobbe mer enn åtte til fire, forklarer hun.

Men for henne handler det ikke bare om å drive butikk, men en samfunnsnyttig tjeneste.

– Enhver kommune som har en bandagist burde verdsette den kompetansen, tenker jeg, sier hun.

Sykepleier og influenser Mina Paulsen har ifølge skattelistene doblet inntekten fra året før.

Det skriver Agderposten.

I 2023 sluttet Paulsen i jobben som sykepleier for å satse på sosiale medier.

– Det er utypisk meg å satse på noe sånt og jeg er kjempefornøyd med å tørre, sier Paulsen til avisen.

Det som startet som en hobby har blitt en jobb gjennom at hun tjener penger på annonser.

Mina Paulsen sier at hun koser seg veldig med det, men at hun jobber gjennom hele dagen og at inntekten er usikker og kan variere stort.

Professor Geir Godager ved Universitetet i Oslo (UiO) har fått tildelt tre millioner kroner til prosjektet Bærekraftig gjenoppbygging av helsesektoren i Ukraina: Et norsk-ukrainsk kunnskapsprosjekt.

Pengene er gitt i tilskudd fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Nytt masteremne om helsesystemet i Ukraina og en lærebok om Ukrainas helsesystem som skal utgis på norsk, engelsk og ukrainsk er noe av det som inngår i prosjektet. Det gjennomføres i tett samarbeid med Maksym Obrizan ved Kyiv School of Economics.

Geir Godager sier til UiOs nettsider at dette er mer enn et rent akademisk prosjekt.

– Det bygger på prinsipper om gjensidig læring og kunnskapsutveksling samtidig som det bidrar til å posisjonere Norge som en kunnskapspartner for Ukraina i en kritisk fase av landets utvikling.

Relis og Direktoratet for medisinske produkter har laget en rapport som oppsummerer meldte bivirkninger av SGLT2-hemmere. Disse medisinene er til bruk hos voksne med diabetes type 2.

Rapporten er basert på bivirkninger meldt til det norske Bivirkningsregisteret i perioden 2013 til 2024.

Ifølge Relis har pasientene i mange av de meldte tilfellene fått forskrevet eller fortsatt bruken av medisiner, på tross av økt risiko for å utvikle alvorlige bivirkninger.

Flertallet av de totalt 403 meldingene var alvorlige og ketoacidose utgjør tre fjerdedeler av de alvorlige meldingene.

En hovedkonklusjon er at det er rom for forbedring. Rapporten har viktige lærepunkter for helsepersonell.

Rask psykisk helsehjelp skal gi gratis, lavterskel hjelp innen én til to uker. Likevel melder flere bydeler i Oslo om ventelister og inntaksstopp, melder Avisa Oslo.

– Det fungerer ikke som et lavterskeltilbud i dag, sier psykolog Frida Røvik til Avisa Oslo. Hun leder den nasjonale ressursgruppen for tjenesten og peker på at ingen bydeler har fått flere ansatte, til tross for økte midler.

Tilbudet har fått over 10.000 henvendelser på to år. Nå advarer Arbeiderpartiet mot en «farlig cocktail» når lavterskeltilbud svikter samtidig som møteplasser kuttes.

Helsebyråd Saliba A. Korkunc (H) forsvarer tilbudet og mener det fortsatt gir vesentlig kortere ventetid enn andre tjenester.

Ansatte ved helsestasjonen i Arendal advarer mot konsekvensene av foreslåtte budsjettkutt. I verste fall kan over 13 årsverk forsvinne – nesten en tredjedel av staben.

– Våre brukere går ikke i fakkeltog. Det er vår jobb å løfte deres stemmer, sier helsesykepleier Marianne Sunde til Agderposten.

Helsestasjonen jobber med forebygging og støtte til sårbare barn og familier. Kuttene truer lavterskeltilbud, helsehjelp til ungdom, flyktninger og gravide.

– Vi er et sikkerhetsnett, men nå risikerer vi store hull i det, sier de ansatte, som mener kvaliteten ikke kan opprettholdes med så store kutt.

Endelig beslutning fattes i bystyrets budsjettmøte 11. desember.

Halden kommune betaler over 60 000 kroner i måneden for 39 medisindispensere som står ubrukte på lager. Dispenserne, som skulle erstatte noen av hjemmesykepleiens besøk, har ikke gitt den forventede innsparingseffekten, melder Halden Arbeiderblad.

Kommunen har returnert 30 dispensere siden prosjektstart i 2022, og ifølge direktør for helse og mestring, Martin Ekran, skyldes dette blant annet manglende struktur og forsinkede leveranser fra apotek.

Til tross for skuffelse tidligere, mener kommunen nå at de er nær målet om 2,7 millioner i årlig innsparing. 65 brukere har i dag dispenser hjemme – 28 av dem har ingen andre tjenester fra hjemmesykepleien.

Kommunen kartlegger nå digital hjemmesykepleie og vurderer ny anskaffelse. Ubrukte dispensere skal returneres fortløpende.