Å svøpe et dødt barn i et eget ullpledd kan gi tekstil omsorg
– Det er bare et lite pledd, men det gjør en forskjell, sier tekstilkunstner Birgitta Nordström.
I en ny avhandling fra Göteborgs universitet har Birgitta Nordström undersøkt hvordan spesielt utformede svøpepledd kan brukes av helsepersonell når foreldre mister et barn i dødfødsel eller under graviditet.
Det er Forskning.se som omtaler avhandlingen.
Nordström er tekstilkunstner, og har utviklet svøpepleddene i samarbeid med jordmødre og barnepleiere.
Måtte ha en fasthet
– I motsetning til vanlige sykehustekstiler, som vaskes og brukes om igjen, så er svøpepleddene tiltenkt det enkelte barnet. Det er bare et lite pledd, men det gjør en forskjell, sier Nordström til Forskning.se.
Først søkte hun etter å veve så mykt som mulig, og brukte materialer som silke, lin og merinoull. Men i møte med jordmødre ble det klart for henne at pleddene måtte være stødige for å kunne holde et barn som har mistet muskelspenning.
Hun falt derfor ned på å overveiende bruke ull. Hun valgte også bruke en nedtonet fargeskala.
Oppleves som verdig
I utformingen var blant annet også temperatur viktig.
– Å holde et kaldt barn i favnen er dypt skremmende, påpeker hun overfor Forskning.se.
Og sier at gjennom å svøpe barnet i ull får foreldrene en opplevelse av varme når de holder barnet sitt.
I avhandlingen sin viser hun at tekstile handlinger, som å svøpe et barn, spiller en viktig rolle i hvordan man møter døden. Å bruke et slikt svøpepledd kan også hjelpe foreldrene til å skape taktile minner, eller fysiske fornemmelser, av barnet.
For jordmødrene i studien handlet det å bruke egne svøpepledd om verdighet.
Doktor i vev og sorg
Norske Ingun Grimstad Klepp, som er professor i klær og bærekraft ved Oslomet, var opponent under disputasen. I en omtale på Oslomet beskriver hun Birgitta Nordström som doktor i vev og sorg. Og peker på at det er tre temaer som veves sammen i arbeidet hennes: Vev, sorg og omsorg.
Det var stor interesse for disputasen, og mange av de fremmøtte måtte stå. Blant de fremmøtte var det både kunstnere, prester og helsepersonell, samt foreldre som hadde erfart å miste et barn.
Til Göteborg universitet sine nettsider sier Birgitta Nordström at ullpleddene kan gi foreldre en tekstil omsorg. Og at de gir helsepersonell konkret støtte i en vanskelig situasjon.
4 Kommentarer
Dette beviser bare at akademia er på villspor
H
,Merkelig at noen som leser sykepleien har så lite evne til empati
Magnus Strømmen
,Jeg skal ikke snakke for deg, men skal være ærlig og si at min motivasjon for å åpne denne nettsaken var litt at det er noe inni meg som lar meg provosere av bildet av flagrende, naturfargede tekstiler, i dette tilfellet toppet med en eller annen akademisk vinkling. Det er milevis fra den delen av sykepleie og klinikk som definerer episenteret for min oppmerksomhet mange av døgnets timer.
Men så leser jeg saken og sitter igjen med tanken om at ethvert tiltak i den akutte fasen av å miste et nyfødt barn som kan redusere traumet for foreldrene, er verdifullt. Jeg har heldigvis ingen slik erfaring, men har som mange her håndtert døden både som sykepleier og pårørende. En av kontrastene jeg har kjent på i begge disse rollene er nettopp tekstilene som brukes; jeg har sett nytten i mørke og slitesterke morslaken, men samtidig tenkt at det er fint at hverken pårørende eller den avdøde får sett dette. Om noen ser at enkle tiltak kan gjøre det å ta farvel med et barn i et sykehus mindre fremmed og sterilt, så heier jeg på dem!
Marit Erlingsdatter Landrø
,Utrolig vakkert!
Vi trenger disse muligheter til å være i berøring, åpne opp for overganger i møte med liv og død. Det er ytterst sanselig og inviterer til berøringer vi knapt våger forestille oss. At en textil kan gis en verdi som litt av det bærende, samt transformerende er ikke nytt sett i et kulturhistorisk perspektiv. Måtte denne textilen lages av kjærlige hender og med hjertevarme, ikke selges eller kjøpes