Ansatte taper på å stille opp
Vi er snart sykepleiere i et helsevesen som trenger flere hender. Da må arbeidsgivere belønne ekstra innsats – ikke gjøre den til den billigste løsningen.
Vi er sykepleiestudenter som arbeider deltid i helsevesenet ved siden av sykepleiestudiet. Om ett år skal vi stå som autoriserte sykepleiere med fullt ansvar for pasienter i et helsevesen som allerede mangler personell. Nettopp derfor bekymrer det oss hvordan systemet verdsetter de ansatte som stiller opp når det virkelig trengs.
Nylig opplevde vi en situasjon som illustrerer problemet. Dette er ikke første gang vi hører om liknende tilfeller.
Overtiden ga lavere betaling
En ansatt jobbet dagvakt på en helligdag og ble på kort varsel spurt om å dekke kveldsvakten samme dag. Alternativene var få. Avdelingen hadde behov for personell, og pasientene måtte få forsvarlig behandling og oppfølging. Den ansatte valgte å stille opp og jobbet totalt 15 timer sammenhengende, fra 07.30 til 22.30.
Man skulle kanskje tro at en slik innsats ville bli godt kompensert. Men slik er det nødvendigvis ikke.
Da vi reagerte på dette, henvendte vi oss til avdelingsleder for å få en forklaring. Spørsmålet ble tatt videre til HR som bekreftet at beregningen var korrekt.
I vårt eksempel er grunnlønnen 250 kroner per time. En ordinær kveldsvakt på 7,5 timer på en helligdag gir samlet utbetaling på 5481 kroner når kveldstillegg, helgetillegg og helligdagstillegg regnes med. Dersom den samme kveldsvakten tas som overtid etter en allerede gjennomført dagvakt, faller flere tillegg bort. Da blir kompensasjonen for kveldsvakten 4078 kroner.
Forskjellen er 1404 kroner.
Med andre ord: Den ansatte som allerede har jobbet en full dag og deretter tar på seg en ekstra kveldsvakt på en helligdag, får lavere kompensasjon for kveldsvakten enn dersom den samme vakten hadde vært en ordinær vakt.
Sykehuset fikk den enkleste løsningen
Det som gjør dette særlig oppsiktsvekkende, er at sykehuset samtidig fikk den enkleste løsningen tilgjengelig. En kjent medarbeider tok på seg en dobbeltvakt på en helligdag, sikret kontinuitet i pasientbehandlingen og bidro til stabil drift i en presset situasjon.
Alternativene ville vært å finne personell på kort varsel, leie inn ekstern arbeidskraft eller risikere lavere bemanning. Likevel var dette også den løsningen som ga minst økonomisk uttelling for den ansatte som faktisk stilte opp.
Den som tok den største belastningen, jobbet lengst og bidro mest til å løse bemanningsutfordringen, ble samtidig den enkleste løsningen for arbeidsgiver.
Dette er ikke bare et spørsmål om lønn. Det handler om hvilke signaler som sendes til ansatte i en sektor som er fullstendig avhengig av fleksibilitet og ekstra innsats.
Hvis den ansatte hadde sagt nei til ekstravakten, ville avdelingen vært avhengig av å finne andre løsninger på kort varsel. Kanskje kunne man fått tak i en vikar fra bemanningsbyrå, men det ville sannsynligvis kostet betydelig mer.
Samtidig ville avdelingen mistet kontinuiteten og den lokale kompetansen en erfaren medarbeider har. Alternativet kunne også vært at avdelingen måtte håndtere vakten med lavere bemanning, noe som ville belastet kollegaene og potensielt påvirket kvaliteten på pasientbehandlingen.
Dårlig kompensasjon svekker motivasjonen
Likevel er det altså den ansatte som strekker seg lengst, som kommer dårligst ut økonomisk.
Vi mener dette illustrerer et større problem. Helsevesenet står i en bemanningskrise. Sykepleiermangelen er godt dokumentert, og behovet for kvalifisert personell vil bare øke i årene som kommer. Samtidig forventes det at ansatte stadig skal være fleksible, ta ekstravakter og dekke opp for hull i turnusen.
Når ekstra innsats ikke verdsettes, risikerer vi å svekke motivasjonen for nettopp den fleksibiliteten helsevesenet er avhengig av.
Helsevesenet er avhengig av at ansatte av og til strekker seg ekstra. Samtidig vet vi at lange arbeidsøkter kan føre til tretthet, redusert konsentrasjon og økt risiko for feil. Når en ansatt velger å jobbe 15 timer sammenhengende for å sikre forsvarlig drift, bør dette anerkjennes som en ekstraordinær innsats – ikke som en selvfølge.
Rettferdig lønn styrker pasientsikkerheten
Vi som snart skal inn i yrket, ser et arbeidsliv med høyt ansvar, stort arbeidspress og stadig flere krav til effektivisering. Vi møter pasienter med komplekse behov, tar beslutninger som kan få alvorlige konsekvenser og arbeider når andre har fri – på kvelder, netter, helger og helligdager. Da må også kompensasjonen gjenspeile belastningen og ansvaret.
Det bør aldri være slik at den enkleste løsningen for arbeidsgiver er at en ansatt jobber 15 timer i strekk på en helligdag.
Hvis vi mener alvor med å løse sykepleiermangelen, må vi slutte å basere oss på at ansatte stiller opp av lojalitet alene. Gode arbeidsvilkår og rettferdig kompensasjon er ikke en utgift. Det er en investering i pasientsikkerhet, kvalitet og fremtidens helsetjeneste.
For i en tid der helsevesenet trenger flere sykepleiere enn noen gang, bør det lønne seg å stille opp – ikke straffe seg.
17 Kommentarer
Dette er feil. Overtid på helligdager lønnes med 133% helligdagstillegg i stedet for overtidstillegg.
Ingen feil i saken. Det er jo klart at på rød dag får man helligdagsprosenten i overtidstillegg. Men er ikke det som er poenget til studentene her.
Lisbeth
,Om du blir tilkalt eller jobber dobbelt på en rød dag, vil det aldri gi mer enn 133 prosent tillegg.
Går man derimot dobbelt i en helg, blir man avspist med 50 prosent de første 4 timene og 100 prosent på resten. Ingen helgetillegg ei eller kveldstillegg.
Eksempelet som nevnt i artikkelen stemmer altså ikke. Det er kun de som går i turnus på helligdager der disse faller på en helg og kveld som beholder tilleggene sine samt også får 133 prosent helligdagstillegg. Så går man dobbelt eller blitt tilkalt på en helligdag (kveld eller helg) får man 133 prosent fra første time.
Nikolas
,Det fremstår som urimelig at dersom jeg allerede er på jobb og tar en dobbelvakt, altså jobber både dag- og kveldsvakt samme dag, kompenseres dette kun med 50 % overtid. Hvis jeg derimot hadde hatt fri og blitt ringt inn, ville jeg fått 100 % overtidstillegg.
Når en ansatt som allerede er på jobb må ta en dobbelvakt, er det ofte fordi situasjonen er så kritisk at arbeidsgiver mangler andre løsninger. Alternativet er gjerne ekstern innleie, som hos oss ofte innebærer personell som ikke kan utføre store deler av arbeidsoppgavene og derfor har begrenset nytteverdi i driften.
Det virker derfor paradoksalt at den løsningen som gir størst kontinuitet, best kompetanse og minst belastning for virksomheten, belønnes dårligere enn å ringe inn noen som ikke allerede er på jobb.
Lisbeth
,Dette stemmer ikke. Jobber du ekstra før en ordinær vakt, får du 50 prosent de to første timene og resten 100 prosent. Jobber du derimot etter en ordinær vakt får du 50 prosent tillegg de første 4 timene og 100 prosent på resten. Man får heller ikke ev. helg- eller kveldstillegg.
Elin
,Jeg går ofte doble vakter på tross av at alle tillegg som kveld-og evt helg faller bort når man får overtidsbetalt. I tillegg får jeg kun 50% tillegg på de to første timene. Dette er helt hårreisende men allikevel gjør jeg det for det er eneste mulighet for meg å tjene ekstra. I helsesektoren er det overtiden som gjør forskjellen på lønna, men det burde vært en selvfølge å få tilleggene på toppen av overtiden men slik er det ikke..
FMO
,Ja og lovbruddet for arbeidsgiver med brudd på 13 timers regelen får heller ingen konsekvenser.
Det er lov med inntil 16 t arbeid på et døgn , men det krever avtale med fagforening som da gir høyere lønn.
I "gamle dager" ble ansatte som stite opp på slike dårlig betalte ekstraoppdrag gjerne belønnet med betaling gjennom avspasering....
Problemet er ikke nytt og viser at sykepleierene som utformer detaljene i tariffavtalen ikke har jobbet turnus på mange år..
Ann Karin Hagen
,Overtidsbetaling/doble vakter i helsesektoren har ikke så vært godt betalt pga får ikke tilleggene med seg. Da svarer det best å gå nattevakt + fortsette på dagtid eller evt ta 1 ekstravakter på dagtid/helligdag hvis en går 100 % stilling.
Man mister ikke bare motivasjonen, man føler seg i høyeste grad utnyttet. I tillegg kan arbeidsgiver, som i dette tilfellet vaktansvarlig, pålegge deg en ekstravakt dersom man ikke får tak i noen. Arbeidsgivers styringsrett. Dette er bare et eksempel på å føle seg utnyttet i helsevesenet, det finnes mange varianter. Bli nektet vaktbytter, vanskelig med fleksibilitet ifht ferier, høytider og fri ved behov, umulige og ofte helseskadelige turnuser, arb.givers uvillighet til å dele opp stillingsbrøk for å øke andres ved ledige stillinger, samlet sett et rigid styresett for å holde på den paternalistiske arbeidsgivers styringsrett. Det er uhyre sjelden det er rom for fleksibilitet. Det som skjer er det motsatte av å føle eierskap til arbeidsstedet. I stedet skaper det motstand, likegyldighet og stor turnover, som igjen er belastende for de som velger å bli. Dette er eksempler på å velte lasset, i stedet pøser arbeidsgiver på med "Der skoen trykker"obligatoriske dager o.l som igjen spiser av arbeidstagers lille fritid i en ofte elendig utarbeidet turnus, bare for å skjønne hvorfor avdelinger er så vanskelige å styre og hvorfor sykefraværet er så høyt.
Det er ikke så vanskelig å skjønne. Dette kommer i tillegg til for få på jobb, arbeidsbelastning, samvittighet overfor pasienbehandlingsmangler, og ikke minst dårlig lønn av en jobb du føler deg låst i, osv osv.
Det finnes utrolig mange dårlige, men godt betalte rådgivere og direktører i dette vesenet. Når skal de gjøre seg fortjent av den lønnen? Der skoen trykker burde være det letteste å finne ut av!
Dette styringssettet er en oppskrift som må bli dyr. Om man regner ut prislappen på turnover, sykefravær og misnøye, og sammenligner med styringssettet der fleksibilitet og der arbeiderne får mer frihet under ansvar, som man finner i privat næringsliv, kunne det bli en oppvekker for de ansvarlige. Man hadde ikke fått det private næringsliv til å bli lønnsomt med et sånt styringssett. Men dessverre har vi dårlig/feil utdannede politikere med et fortungt sett med rådgivere fra departementene som fortsatt styrer etter planøkonomi.
Det er mine tanker etter mange år i sykehusveldet, etter å ha sett utviklingen, økning av lag av sjefer opp til ledelsen som pulveliserer ansvar, samtidig med økende fravær av personalansvar, og samtid en utstudert utnyttelse av billigst mulig dårlig behandlet arbeidskraft. Derfor er det gledelig at pensjonstiden nærmer seg, for hadde jeg vært yngre hadde jeg funnet meg en annen retning i yrkeslivet. Jeg kom fra det private næringsliv, og jeg ville gått tilbake dit uten å blunke.
Bifalles! Nå skal det t.o.m bli enda verre. Politikerne som er vår øverste ledelse, selv om de nekter på dette og viser til partene i arbeidslivet når de kunne økt lønna med et pennestrøk, har blitt lurt til å bare forverre situasjonen av direktører og ledere. Sistnevnte vil jo heller ikke ta ansvar men heller få flere ledere de kan delegere sin jobb til og viser til at ledelse er det som trengs for å snu skuta. Noe som bare en leder eller politiker kan innbille seg fungerer. Det er så mange unødvendige lederledd i helsevesenet at 10% hadde vært nok. Likevel står NSF lydig og mener vi trenger flere ledere, fordi de selv er ledere selv, med svært begrenset klinisk erfaring.
Politikerne "lures" ikke. Politikerne spiller på lag med arbeidsgiver. Politikerne og arbeidsgiverne har som mål å redusere arbeiderklassen til slaver. Dere sykepleiere regner jeg med kommer til å bare legge dere ned og finne dere i det, som vanlig.
Heidi Grande
,Ingen tvil om at sykepleiere og helsefagarbeidere utnyttes grovt på denne måten.
Ellers vil jeg oppfordre til at vi må få slutt på begrepet "flere hender". Det er kompetansen , ansvaret og vaktbelastningen som må telle i forhold til en rettferdig avlønning. For det er en farlig vei å gå hvis arbeidsgiverne begynner å telle opp om de har nok hender, uavhengig av nødvendig kompetanse
Rita
,Så enig! Å redusere viktig kompetanse til "hender" er så nedverdigende! At politikere og enkelte ledere bruker det er ille, men det blir enda værre hvis vi skal begynne å bruke det selv.
Odd
,Det er arbeidsgiver som er avhengig av DEG og sin kompetanse. Mistrives en eller ser ikke fremtid på en arbeidsplass pga organisasjonen bør en slutte. Alltid en annenplass der ting fungerer bedre om lønna er den samme.
Kvinner bør generelt si nei når du ikke har lyst å ta ekstra arbeid fordi en er lei, sliten og har lyst til å ha fri. Det gjør sier jeg. Jeg sier "jeg har ikke lyst å jobbe ekstra i dag jeg ønsker fri".
Dikter ikke opp unnskyldninger. Jeg vet at det ordner seg med ekstravakter alltid hvis arbeidsgiver er villig til å betale og det er ikke mitt ansvar å drifte en avdeling økonomisk og med personell i min fritid. Arbeidsgiver kontakter alltid den billigste løsningen først så hvis du er den første de kontakter så er det derfor🤣
Merarbeid blir skjeldent belønnet som det bør i helsevesenet derfor må en velge vekk det som ikke belønnes godt nok. En får kanskje 100% på overtid natt feks, men samtidig mister en alle tillegg. Blir litt urk når en er lei av å gå på jobb😅
Geir Hammervik
,Først vil jeg ønske to nye sykepleiere velkommen. Det er mange positive sider ved yrket, og mye av arbeidshverdagen kan man som regel påvirke selv.
Mertidstillegget på 50 prosent bør kunne endres i senere lønnsforhandlinger. Ved overtidsarbeid med 100 prosent tillegg får man godt betalt. Arbeid på røde dager, i helger eller gjennom bonusvakter i ferieperioder gir også ekstra tillegg. Mange virksomheter får ikke turnusen til å gå opp uten en viss bruk av overtid, og det er forståelig.
Overtid er både nødvendig og ønskelig for mange. For de fleste bidrar imidlertid overtidsbetalingen til å skjule en langt svakere grunnlønn. Den lave grunnlønnen er et betydelig større problem i balansen mellom ansvar, innsats og belønning enn at mertid de første to timene bare kompenseres med 50 prosent tillegg.
Sykepleiere arbeider turnus for å oppnå omtrent samme årslønn (uten overtid) som sammenlignbare yrkesgrupper med tilsvarende utdanningslengde oppnår gjennom ordinært dagtidsarbeid mandag til fredag, uten helgearbeid, røde dager og andre ubekvemme vakter.
En mer raus overtidskompensasjon kan bidra til å sementere et lønnsnivå som mange mener ikke står i forhold til yrkets ansvar og kompetanse. Dette er et tema som ofte kommer opp i forbindelse med lønnsforhandlinger, og som bidrar til opplevelsen av at yrket ikke verdsettes tilstrekkelig.
NSF bør ha et tydelig fokus på å løfte grunnlønnen, innføre lønnsmessig senioropprykk (i alle fall etter 16 år i yrket) og styrke andre seniortiltak, for eksempel seniordager etter fylte 60 eller 62 år, slik man ser i flere statlige virksomheter.
Dette vil kunne styrke yrkets status og samtidig bidra til at flere seniorer ønsker og har mulighet til å stå lenger i arbeid.
Trille
,Helt enig i at reglene er til fordel for arbeidsgiver.
Man kan i slike tilfeller prøve å foreslå at man tar den ekstra vakten som forskjøvet vakt på kort varsel, siden man beholder tilleggene ved forskyvning, men det er jo ikke sikkert arbeidsgiver er villig til det
Vibeke
,Går man dobbelt vil overlapping mellom vaktene føre til noe mindre timer (hos oss 30 min.) Bortsett fra det får en det samme som en som er innleid for denne vakten altså timelønn pluss 133 prosent. På en hellig dag utgår alle andre tillegg, bortsett fra de som jobber disse vaktene i turnus.
Det kan kanskje fremstå urimelig å ikke få kveldstillegg, men at man både skal helgetillegg og helligdagtillegg henger jo ikke på grep.